Man må holde tungen rett i munnen for å sjonglere faktum i dommen som Borgarting lagmannsrett avsa mandag. Hovedspørsmålet er hvor langt en advokat er pålagt å veilede sin etterfølger, dersom klienten bestemmer seg for å bytte prosessfullmektig.
Bakteppet var at et selskap, Opaker Gård AS, hadde leid ut eiendom til akuttplassering av asylsøkere under asylkrisen i 2015. Leietaker var et privat selskap som opererte på vegne av UDI.
Da asylkrisen var over i 2016, ble leieforholdet avviklet. Eiendommene var da ganske skadet, og utleier krevde erstatning i millionklassen for dette. Leietaker opererte som nevnt på vegne av UDI, og dialogen om erstatning for skadene gikk særdeles tregt.
Snaut tre år senere, våren 2019, var det fortsatt ikke kommet til enighet. Utleieren bestemte seg da for å bytte advokat. Med ny prosessfullmektig ble det tatt ut stevning mot leietakeren.
Dette søksmålet ble rettskraftig avgjort av Sør-Østerdal tingrett høsten 2020. Tingretten kom da til at utleierens krav ble foreldet i 2019, omkring en måned etter advokatbyttet.
Utleieren fikk dermed null erstatning for de omfattende skadene på eiendommen.
Uaktsom
Utleieren rettet da i stedet søksmålet mot sin tidligere advokat, med påstand om at det var uaktsomt av henne ikke å varsle sin etterfølger om den forestående fristen.
Oslo tingrett kom i fjor til at dette ikke var uaktsomt, men nå har Borgarting lagmannsrett kommet til motsatt konklusjon. Retten skriver:
«Selv om hun oppfattet (klienten) som en ressurssterk og oppegående klient, kunne hun ikke legge til grunn at (klienten) som ikke-jurist selv ville se foreldelsesspørsmålet. Sett hen til den særlige påpasseligheten hun hadde plikt til å utvise med hensyn til dette spørsmålet, kunne hun etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke slå seg til ro med opplysningen om at ny advokat var engasjert. Hun burde tatt høyde for at det kunne ta noe tid før den nye advokaten fikk tilgang til dokumentene og anledning til å settes seg inn i disse. Videre måtte det nødvendigvis ta noe tid å vurdere de ulike spørsmålene saken reiste, herunder foreldelse, samt eventuelt iverksette fristavbrytende tiltak. Hun burde også tatt høyde for at noe kunne skje som gjorde at den nye advokaten likevel ikke fikk fulgt opp saken, eller ble forsinket med sitt arbeid med denne.»
Likevel ikke foreldet
Dermed skulle man tro at advokaten og forsikringsselskapet hennes lå an til å få regningen for hele skadeverket på asylmottaket. Her tar imidlertid saken en overraskende vending: Borgarting lagmannsrett kommer nemlig til at utleierens krav ikke var foreldet. Sør-Østerdal tingrett tok, i den for lengst rettskraftige dommen, feil.
Lagmannsretten mener nemlig at leietaker, gjennom forhandlingene i 2016, erkjente ansvar, og dermed avbrøt foreldelsesfristen.
– Anførselen om at fristen var avbrutt, som nå har ført frem, ble ikke fremmet den gang saken gikk i Sør-Østerdal tingrett, opplyser den saksøkte advokaten til Rett24.
Ettersom kravet rent faktisk ikke var foreldet, slik at tingrettens dom er feil, kan men ikke hevde at det er årsakssammenheng mellom advokatens opptreden og tapet av erstatningskravet, konkluderer lagmannsretten.
Utleieselskapet kan dermed muligens angre på at det før tingrettens behandling i fjor, avslo et forlikstilbud på én million kroner.
Får sakskostnader
Hvis du har holdt ut helt hit, har du antagelig lyst til å høre hva som skjedde med sakskostnadene også. Det gjelder først sakskostnadene for Sør-Østerdal-saken, og deretter den verserende saken i Borgarting.
Saken som gikk i Sør-Østerdal var delt, slik at man først utelukkende behandlet foreldelsesspørsmålet. Denne forhandlingen ville ikke vært holdt om den avtroppende advokaten hadde opplyst utleieren om den potensielle, men altså ikke reelle, foreldelsen, mener lagmannsretten. Utleieren ble i den saken dømt til å betale leietakerens sakskostnader. Disse blir advokaten erstatningsansvarlig for. I tillegg dømmes hun til å betale deler av utleierens egne sakskostnader.
Men ikke alle. Lagmannsretten mener nemlig at utleier ville vunnet saken om deres nye advokat hadde fremmet den påstanden som nå har ført frem, nemlig at fristen var blitt brutt gjennom erkjennelse av ansvar. Retten skriver:
«Lagmannsretten mener videre at Opaker Gård, som i denne forbindelse må identifiseres med sin prosessfullmektig, burde ha påberopt erkjennelse, og at Opaker Gård derfor har «medvirket til skaden ved egen skyld». Det er da grunnlag for å la erstatningen settes ned eller falle bort på dette punktet».
Totalt ender advokaten opp med å bli holdt ansvarlig for 250.000 kroner, nøyaktig en firedel av hva hun i fjor tilbød i forlik.
Med det bakteppet dømmes utleieren, tross den delvise seieren, til å dekke halvparten av motpartens sakskostnader, totalt 150.000 kroner.
.jpg.jpeg?quality=85)