– At vanlige personer skal arbeide tusenvis av timer gratis for å rette opp statlige justisfeil er fullstendig urimelig, skriver advokat Arvid Sjødin i et brev til Borgarting lagmannsrett som NRK omtaler.

Han har fremmet et krav på over 1,8 millioner kroner for sitt arbeid med saken til Viggo Kristiansen. Den årelange prosessen endte med at mannen som ble dømt som pådriver og hovedmann bak overgrepene og drapene i Baneheia, ble frifunnet og renvasket i desember i fjor.

Sjødin var forsvarer for Kristiansen fra 2012 til 2022, mens Sigurd Klomsæt jobbet på Kristiansens vegne for å få saken gjenopptatt fra 2008 til 2012, samt en periode i tospann med Sjødin i drøyt halvannet år mellom 2014 og 2016.

Men det er ikke gitt at mannen mange mener har hovedæren for at Kristiansen omsider ble renvasket i fjor, får det han mener er fortjent lønn for strevet. Borgarting lagmannsrett har så langt vendt tommelen ned for Sjødin.

Annonse

Vi søker advokater / advokatfullmektiger som ønsker nye og spennende utfordringer!

Mener domstolen tar feil

Lagmannsretten mener advokaten bygger kravet på feil lovhjemmel og at kravet må behandles på lik linje med kravene til privatpersonene som er Kristiansens støttespillere.

«Lagmannsretten legger derfor til grunn at det kun er tapt arbeidsfortjeneste og utgifter som kan kreves dekket i medhold av denne bestemmelsen», skriver domstolen i svaret på kravet fra Sjødin.

De sju andre som har søkt om økonomisk kompensasjon for arbeidet de har nedlagt på Kristiansens vegne, har fått likelydende avslag.

Domstolens lovforståelse er «fullstendig feil» og i strid med etablert rettspraksis, skriver Sjødin. Han mener domstolen bygger på feil rettsavgjørelser.

– Jeg ber om å få mitt arbeide dekket, konkluderer Sjødin i sitt foreløpig siste svarbrev lagmannsretten.

Åtte krever penger

Til sammen har åtte personer – Viggo Kristiansens far, hans to forsvarere og flere støttespillere som anfører å ha jobbet med saken hans – krevd vederlag for arbeidet sitt. Det kan de ha rett til. Men straffeprosessloven gir domstolen betydelig rom for skjønnsutøvelse, samtidig som den krever «særlige grunner» og at omkostningene som skal dekkes må knyttes til tiltak som har hatt vesentlig betydning for sakens utfall.

Og selv ikke da er det gitt at støttespillere og bidragsytere får dekket alle sine omkostninger. Loven åpner for at de kan dekkes «helt eller delvis».

– Det er skammelig, krenkende og useriøst, sier en forbannet Sigurd Klomsæt til TV 2.

Annonse

Vi søker dyktig jurist til spennende stilling på inkassoområdet

Klomsæt er oppgitt

Han jobbet som forsvarer for Viggo Kristiansen fra 2008 til 2012 og sier han har lagt ved dokumentasjon på arbeidet han har lagt ned. Klomsæt legger til grunn at han minst har jobbet 5.500 timer med å få Kristiansens sak gjenopptatt og krever å få dekket time for time.

– Jeg er noe oppgitt over domstolens brev, skriver Klomsæt i sitt svar til lagmannsretten.

Han synes domstolen utøver «en fremtredende uvillighet» til å ta innover seg at innsatsen han og Sjødin i tiår har lagt ned er grunnen til at Kristiansen i dag er frifunnet og renvasket for Baneheia-forholdene.

– Uten min villighet i 2008 til å akseptere oppdraget han anmodet meg (...), ville Kristiansen neppe ha befunnet seg i dag i frihet, skriver Klomsæt.

Domstolen: Ikke hjemmel

Ettersom de involverte har vært i full jobb eller vært pensjonister mens de jobbet med Baneheia-saken, mener lagmannsretten det ikke er hjemmel for å utbetale annet enn erstatning for tapt arbeidsinntekt og andre dokumenterbare utgifter.

Kristiansens far, Svein Kristiansen, har krevd refusjon på advokatutgifter og til DNA-eksperter. Her etterlyser retten ytterligere dokumentasjon, men skriver at det i utgangspunktet er åpning for at han kan få refusjon.

I tillegg har to av privatpersonene fått beskjed om at de ved dokumentasjon kan få dekket noen tusen kroner til transportutgifter og hotellopphold.

Annonse

Advokat søkes til velrennomert kontorfellesskap i Larvik

Hedret av Riksadvokaten

Riksadvokat Jørn Maurud framhevet selv de sivile aktørenes innsats for Viggo Kristiansen da han i oktober i fjor redegjorde for sin beslutning om å gå til retten med påstand om at Kristiansen må frifinnes i Baneheia-saken.

Han var tydelig på at det ikke skal «være nødvendig at man må ha et slikt støtteapparat for å kunne unngå å bli uriktig domfelt i Norge».

– Støtteapparatet rundt Viggo Kristiansen har vært helt unikt og imponerende. For hans del er jeg glad for at han har hatt et slikt støtteapparat, sa Maurud.