Da PWC i 2018 hadde ansatt en ny advokatfullmektig, ble det sendt brev til Tilsynsrådet om at 26 av firmaets advokater skulle være autorisert til å ha kvinnen som fullmektig.

Problemet var at det skulle vært 27 advokater på listen. Ett navn var ved et uhell utelatt. De neste to årene gjennomførte fullmektigen fire sivile rettssaker. I to av disse var det den utelatte partneren som var prosessfullmektig. Dette ble først oppdaget da fullmektigen søkte om bevilling. Hun fikk da avslag, med den begrunnelsen at to av sakene var gjennomført uten autorisert prinsipal.

Ønsker streng praksis

Bevillingsnemnda har argumentert med at «ansvarskoblingen mellom fullmektig og prinsipal er viktig av hensyn til det rettssøkende publikum og kontrollen med nødvendig sikkerhetsstillelse for alle som opptrer i rettergang», og at «en streng praktisering gir også fullmektigen, prinsipalen og advokatfirmaet et viktig insentiv til å kontrollere at autorisasjonen er korrekt».

Fullmektigen gikk til sak, og har så langt fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten skrev:

«Under saksforberedelsen for lagmannsretten har staten med tyngde argumentert for det rettssøkende publikums behov for klare ansvarslinjer til en ansvarlig advokat og rett til forsikringsdekning. Etter lagmannsrettens syn er ikke dette momenter som taler for et krav om «korrekt autorisasjon». Også ved slike formalfeil vil det være en advokat som er ansvarlig, og det er ikke påvist noen reell risiko for at klient skulle bli skadelidende som følge av at «korrekt autorisasjon» mangler.»

Blir partshjelp

Retten mente dermed at vedtaket om å nekte bevilling var ugyldig. Nemda anket avgjørelsen, og like før jul besluttet ankeutvalget å henvise saken. Spørsmålet vil derfor bli endelig avgjort av Høyesterett. Tidspunkt for forhandlingene er ennå ikke fastsatt, men nå har ankeutvalget besluttet å tillate at Advokatforeningen går inn som partshjelp i saken.

– Når Advokatforeningen har erklært partshjelp i saken for Høyesterett, er det kort sagt fordi foreningen mener at vedtaket i denne saken bygger på en innskrenkende og feil lovtolkning, og at den gir uttrykk for en dårlig begrunnet formalisme, sier foreningens leder, Jon Wessel-Aas.

Han peker på at advokatfullmektigen det er snakk om oppfyller samtlige vilkår som domstolloven § 220 stiller for å få advokatbevilling.

– Da kan etter Advokatforeningens syn avslag ikke begrunnes med at fullmektigen ved en inkurie ikke var autorisert som fullmektig for akkurat den av firmaets advokater som var prosessfullmektig i en av de sakene advokatforskriften krever som del av praksiskravet – ettersom forskriften selv ikke stiller et slikt krav til den nødvendige prosedyreerfaringen, sier Wessel-Aas.

Skjer jevnlig

Under forhandlingene i Gulating dokumenterte staten at manglende autorisasjon er et ganske vanlig problem. En gjennomgang av alle bevillingssøknader fra perioden 2017 til 2021 avdekket at det var gjennomført 134 rettssaker der fullmektigen hadde opptrådt uten autorisasjon.

Lagmannsretten mente imidlertid at 134 saker er et ganske lavt tall, sett hen til at det utstedes om lag 500 advokatbevillinger i året:

«Et vilkår om «korrekt autorisering» vil utvilsomt føre til
urimelige resultat i enkelttilfeller, ved at fullmektiger som har godtgjort prosedyreerfaring får underkjent denne som følge av rene formalfeil. Denne risikoen er ikke ubetydelig, selv om lagmannsretten ikke har grunnlag for å konkludere med at det i alle de 134 sakene som er omtalt ovenfor er rene formalfeil.»

Avgjørelsen fra Gulating finner du her.