– Vi kan ikke stenge den tredje statsmakt, sa domstolsdirektør Sven Marius Urke til Rett24 sist uke, da smitteutbruddet i Sarpsborg tingrett ble kjent. Men episoden i Østfold, der seks av sju i rettssalen ble smittet, har gitt mange domstolledere kalde føtter. Mandag morgen sendte førstelagmannen i Agder, Dag Bugge Nordén, ut en epost til alle domstollederne i landet. Der skriver han:

«Jeg finner å burde handle slik jeg kan forsvare ovenfor dem som måtte bli rammet av viruset, min egen samvittighet og fremtidige granskingskommisjoner – i nevnte rekkefølge. Det gjør det ikke mulig for meg å følge Domstoladministrasjonens anbefaling, som jeg nærmest oppfatter som en marsjordre. Jeg finner det ikke forsvarlig bare å toe mine hender, så ofte jeg kan, og la det stå til.»

Som følge av dette har Agder lagmannsrett foreløpig besluttet å utsette alle berammede rettsmøter i resten av april, i påvente av hva som kommer ut av granskingen av smitteutbruddet i Sarpsborg.

Fra mange domstoler er dessuten kommet krav om en nasjonal veileder for hvordan saksavviklingen skal foregå. Domstolsdirektør Sven Marius Urke forteller at en slik veileder er ventet fra Helsedirektoratet mot slutten av uken.

– Jeg tar sikte på å fremlegge saken for styret i Domstoladministrasjonen på mandag, og da må den være ferdig på fredag. Den må være et levende dokument, som blir tilpasset etterhvert, i samarbeid med aktørene, sier Urke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Full rulle i Trøndelag

Beslutningen i Agder står i kontrast til flere andre domstoler i landet. I Borgarting lagmannsrett er to svært store straffesaker, Lime-saken og Tromsdalen-saken, nettopp reassummert, etter noen ukers pause. Og i Sør-Trøndelag tingrett er det denne uken kun én sak som er utsatt. Sorenskriver Leif Otto Østerbø opplyser at én barnevernsak, og kanskje én sak til, vil gå med fysisk oppmøte. Resten, rundt 20 hovedforhandlinger, behandles som fjernmøter.

Leif Otto Østerbø.JPG
Sorenskriver i Sør-Trøndelag tingrett Leif Otto Østerbø.

– Vi begynte å bygge dommernes kompetanse på digitale løsninger allerede første uken, og brukte ganske mye krefter på det. Det har handlet mye om å skape trygghet i hvordan verktøyene fungerer. Endel har vært betenkt over at det kanskje ikke er forsvarlig å gjøre alt digitalt, men selv om det ikke er optimalt, så fungerer det veldig mye bedre enn jeg hadde trodd. Det finnes unntak, men de fleste saker er hverdagssaker, og disse klarer vi å få unna, sier Østerbø.

Leier lokaler til Lime

Førstelagmann Marianne Vollan i Borgarting lagmannsrett opplyser at de gjør daglige risikovurderinger. For å redusere antall mennesker i bygningen har de nå leid inn eksterne lokaler til gjennomføring av Lime-saken.

– Saken i Sarpsborg er svært alvorlig, og det er behov for, om mulig, å få mer kunnskap om hva som var årsaken til smitten der, slik at vi kan lære av hendelsen. Førstelagmannsgruppen har sendt en henvendelse til DA, der vi ber om at det utarbeides nasjonale føringer der det også tas hensyn til Sarpsborg-saken. 

Den særdeles omfattende Lime-saken vil neste uke flytte inn i Storsalen til Indremisjonen i Oslo sentrum.

– Vi hadde befaring på lørdag, og flytter inn fra mandag. Vi står i et enormt krysspress her, og det er en svært krevende situasjon, sier Vollan.

– Kan instrueres

Alle dommere er uavhengige embetsmenn som ikke kan instrueres i faglige spørsmål. Men hvor fritt står de til å vurdere om saker skal gjennomføres eller ei? Professor Hans Petter Graver mener domstollederne potensielt vil kunne instrueres.

graver.jpg
Professor Hans Petter Graver.

– Dette ligger etter min mening utenfor det området hvor dommerne ikke kan instrueres. Man kan si at dommervervet forplikter den som innehar et dommerembete til å sørge for at retten skjer fyllest også der det kan innebære en personlig risiko for dommeren. Det som gjør spørsmålet komplisert, er at dommeren også har et ansvar for sikkerheten til de andre som er involvert i en rettssak, som parter og advokater, sier Graver.

Han mener det avgjørende er om håndteringen er basert på kunnskap og helsefaglige vurderinger.

– Myndighetene må ikke gripe inn i folks rettigheter i større utstrekning enn det som er faglig begrunnet og nødvendig. Særlig i en slik situasjon som vi nå er oppe i, er det viktig at alle respekterer og følger anvisningene som myndighetene gir, som er basert på helsefaglige råd. Det kan bidra til å undergrave dette, dersom enkelte myndighetspersoner overprøver de sentrale rådene og setter seg ut over dem. Dette går begge veier – restriksjonene må aksepteres, og enkelte myndigheter må ikke sette inn egne restriksjoner som ikke er anbefalt. Jeg synes derfor en slik beslutning som den førstelagmannen i Agder har truffet, er uheldig. Forutsetningen er at DAs anbefaling bygger på et helsefaglig grunnlag, sier Graver.

Han mener det ikke ville være et angrep på domstolenes uavhengighet om Domstoladministrasjonen instruerte Agder lagmannsrett til å avholde rettsmøter innenfor de smitteanbefalingene som er gitt.

– Hva som er klok etatsstyring er nok en annen sak. Men det er uansett viktig at hensynet til smittevern må avveies mot de inngrep som tiltakene innebærer i folks rettigheter.