Fra 2005 eide og drev Zachariasbryggen AS restauranthuset Zachariasbrygggen på festet grunn. I 2013 gikk selskapet konkurs. Sist måned behandlet Oslo tingrett et søksmål begrunnet i det saksøker mener er erstatningsbetingende uaktsomhet fra dommeren som behandlet konkurssaken i Bergen tingrett.
Les: Mener Bergen tingrett var uaktsom og krever 55 millioner i erstatning fra staten
– Min klient er påført et tap for noe andre har gjort. I dette tilfellet er det en domstol som har forårsaket tapet, og da må staten ta ansvar på linje med alle andre. Noe annet ville stride mot den generelle rettsoppfatningen, sa Hauges prosessfullmektig Dag Saltnes til Rett24 i januar.
Blir avvist
Nå har Oslo tingrett behandlet saken, og sist uke ble søksmålet avvist.
Bakgrunnen for det hele er en 10 år gammel strid mellom investoren Knut-Jørgen Hauge og grunneierne om størrelsen på festeavgiften til Zachariasbryggen AS. Hauge mente striden var årsak til at selskapet gikk konkurs, og hadde en erstatningssak gående i den anledning. Før denne ble ferdigbehandlet i rettsapparatet, hadde imidlertid tingretten innstilt bobehandlingen, slik at selskapet ble slettet fra foretaksregisteret.
Dermed mistet boet partsevnen, og Hauge, ved hans selskap Siso Invest AS, endte opp med ikke mindre enn 50 millioner kroner i egne og motpartens sakskostnader. Det er disse advokatregningene Zachariasbryggens tidligere eier nå mener staten må dekke, på grunn av den angivelig uaktsomme innstillingen av bobehandlingen.
Oslo tingrett er ikke enig. For det første mener tingretten at saken må avvises, og for det andre mener retten at innstillingen av bobehandlingen uansett var helt korrekt. Retten skriver:
«Det er i realiteten innstillingskjennelsen som angripes i herværende søksmål. Saksøker protesterte ikke på bostyrers forslag om innstilling, ei heller anket han innstillingskjennelsen, noe han hadde full anledning til dersom han mente at dommerens valg om å innstille var basert på feil faktum, feil lovanvendelse eller feil saksbehandling, jfr. konkursloven § 149.
(...)
På bakgrunn av ovennevnte finner retten det klart at herværende søksmål «vil ad omveier», som det heter i Rt-1974-935, søke «omprøvet» innstillingskjennelsen og lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Etter dette må søksmålet bli å avvise etter domstolloven § 200 tredje ledd.»
Ikke å bebreide
Selv om det dermed ikke har betydning for saken, velger tingretten å kommentere den omfattende bevisførselen rundt tingrettens angivelig erstatningsbetingende feil i forbindelse med innstillingen av bobehandlingen. I sluttinnlegget anførte saksøkeren at tingrettsdommeren hadde «åpenbart oversett at konsekvensen av innstilling av bobehandling var at erstatningssaken forsvant».
Retten mener derimot, i tråd med regjeringsadvokatens anførsel, at Bergen tingrett korrekt fulgte konkurslovens regler for innstilling, og at dommeren ikke er å bebreide, selv om det senere viste seg at innstillingen fikk betydning for en erstatningssak.
– Saksøker er ikke enig i kjennelsens konklusjon og begrunnelse, og vil vurdere å påanke denne til lagmannsretten. Det er særlig tolkingen av konkurslovens § 135 og forståelsen av Rt.1974.935 vi er uenige i, sier prosessfullmektig Dag Saltnes.
Staten tilkjennes sakskostnader på 155.000 kroner.
