I november kom den første dommen i de norske barnevernsakene etter fellelsen i storkammerdommen Strand Lobben. Der ble resultatet at Norge ble frikjent for selve omsorgsovertakelsen, men felt for samværsreguleringen i etterkant.
Denne dommen ble avsagt i såkalt kammer, som i utgangspunktet er den ordinære sammensetningen når menneskerettsdomstolen avsier dommer. Slike dommer kan imidlertid ankes, ved at en av partene ber om at den bringes inn for storkammer.
Det er svært sjelden slike anker slippes inn til behandling, men det var altså dette som skjedde i Strand Lobben-saken, etter at Norge først var blitt frikjent i kammer, under dissens.
Bekrefter anke
Sist uke gikk ankefristen ut for dommen som kom i november, og norske myndigheter har besluttet ikke å be om storkammerbehandling av denne fellelsen. Men nå kan den kanskje havne i storkammeret likevel. Selv om Norge ble felt, ønsker nemlig klagerne en overprøving av dommens punkt 1, der domstolen enstemmig fant at selve omsorgsovertakelsen ikke var en krenkelse av retten til familieliv etter EMK art 8.
Det bekrefter klagernes advokat, Morten Engesbak, overfor Rett24. At storkammer er «requested», fremgår nå også av nettsidene til EMD.
Om den aktuelle omsorgsovertakelsen, der Norge altså ble frikjent, skrev EMD:
«Having regard to the detailed reasons given by the County Social Welfare Board and the City Court, the Court is satisfied that the authorities conducted an in-depth examination of the factors relevant to the case. Bearing in mind the margin of appreciation to be afforded to the domestic authorities in cases concerning placement in foster care, the Court finds that relevant and sufficient reasons were adduced for taking A into public care and that the interference with the applicants’ right to family life was not in that regard disproportionate.
On the basis of the above, the Court finds that there has been no violation of Article 8 of the Convention in respect of the placement of A in public care.»
Ble ikke behandlet sist
I den siden september retningsgivende storkammerdommen Strand Lobben, ble spørsmålet om selve omsorgsovertakelsen ikke behandlet. Årsaken var at flertallet i storkammeret, av prosessuelle grunner, la til grunn at domstolen ikke hadde myndighet til å vurdere denne delen av saken. Dette blant annet fordi lagmannsrettens beslutning om omsorgsovertakelse i sin tid ikke var blitt anket, slik at nasjonale rettsmidler ikke var uttømt.
Denne tilnærmingen ble kritisert av et mindretall, bestående av dommerne fra Liechtenstein, Ukraina, Litauen, Armenia, Ungarn og Georgia. Disse omtalte den norske terskelen for omsorgsovertakelser som «very low», og skrev videre:
(...) the majority opted for an excessively narrow approach, entailing a very limited “procedural” violation. (...) The judgment does not directly address these main shortcomings, due to the lack of jurisdiction.
Skulle domstolen bestemme seg for å slippe klagernes anke inn til behandling, er det med andre ord et åpent spørsmål om storkammeret vil finne også selve omsorgsovertakelsen i strid med EMK art 8.
Parallelt med dette fortsetter EMD å behandle de mange barnevernklagene som venter på avklaring fra Strasbourg. Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten opplyser til Rett24 at det er varslet domsavsigelse i to nye saker den 10. mars.
