Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver i sin årsmrapport at ombudet fikk rundt 500 flere henvendelser i fjor enn i 2020. Det er en økning på om lag 25 prosent.

– Fremover skal vi jobbe for å nå enda flere, spesielt grupper som i liten grad kontakter oss i dag, sier Bjørn Erik Thon, som overtok vervet før jul.

Et sentralt organ på diskrimineringsombudets område, er Diskrimineringsnemnda. I ombudets årsmelding fremkommer det at økningen her er enda kraftigere. Og selv om debatten om kjønnsidentitet det siste året har tatt mye plass i det offentlige rom, så er er det de klassiske grunnlagene som regjerer i klagebunken i Diskrimineringsnemnda,

Bare 20 klager knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering kom inn til nemnda i 2021. Dette er riktignok en dobling fra året før, men fortsatt en liten andel. I fjor kom det nemlig inn 512 saker til Diskrimineringsnemnda. Det er en økning på hele 77 prosent, fra 289 i 2020.

Les: Uvaksinert fikk ikke gehør i Diskrimineringsnemnda

– Det kan være flere grunner til at nemnda har hatt en økning i saker, eksempelvis på grunn av ulike kampanjer og som følge av problemstillinger knyttet til pandemien. Det er gledelig at flere har fått øynene opp for Diskrimineringsnemnda og deres rolle som et lavterskeltilbud og alternativ til domstolene. Det viser at de spiller en viktig rolle, og jeg håper utviklingen fortsetter slik, sier Thon.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

Sted: Oslo og Bergen

Søknadsfrist: Snarest

Brudd i 10 prosent av sakene

De kategoriene som det klages mest på, er funksjonsnedsettelser, etnisitet, kjønn og alder. Funksjonsnedsettelser står alene for nesten en fjerdedel av de 513 klagene. Totalt klarte nemnda å ferdigbehandle 430 saker. I 45 av disse ble det konstatert regelbrudd.

Les: Diskrimineringsnemnda slo ned på pizzabestillinger

Sammenligner man med året før, er dette helt identisk. I 2020 ble det behandlet 313 saker, med regelbrudd i 31 av dem, altså omtrent 10 prosent i begge årene.

– Som vanlig vil det være slik at noen av sakene som ble avgjort i 2021 kom inn i 2020, mens andre fortsatt er under behandling og vil avgjøres i 2022. For sakene som ble realitetsavgjort, var saksbehandlingstiden 248 dager i gjennomsnitt, skriver nemnda i årsmeldingen.

Les: Puber med 23-års grense felt for aldersdiskriminering

Saksbehandlingstiden er dermed tilnærmet uendret fra i fjor, til tross for den voldsomme økningen i antall saker.