I fjor ble den domstolskapte regelen om gjennomskjæring lovfestet, i kraft fra nyttår. Men allerede i mai i år foreslo Finansdepartementet å justere loven for såkalte fisjonssalg. Fisjonssalg er blitt en svært vanlig måte å organisere salg av selskapers eiendeler på, og består i at det som skal selges isoleres ut i et eget aksjeselskap før overdragelsen. Deretter selges aksjene i dette selskapet, i stedet for eiendelen i seg selv. Dermed unngår man gevinstbeskatning.

Stoppes i Stortinget

Høyesterettsdommen som sementerte denne praksisen, Conoco/Phillips fra 2014, gjaldt overføring av fast eiendom. Staten fikk her ikke medhold i påstanden om gjennomskjæring. Siden har det pågått en diskusjon om det bare er fast eiendom som er skjermet mot gjennomskjæring, eller om også andre typer eiendeler kan fisjoneres ut og selges uten gevinstbeskatning. I praksis har Skatteetaten tillatt fisjonssalg for alle typer eiendeler, men i revidert nasjonalbudsjett fremmet Finansdepartementet et forslag om å endre praksis, i statens favør.

Dette har Stortingets finanskomité nå satt foten ned for.

I en innstilling som ble avgitt mandag, skriver regjeringspartiene, pluss FrP, at dagens lov bør få tid til å virke en stund, før det gjøres endringer. Kursendringen kommer blant annet etter innspill fra skatterettsmiljøet, som i innspill til komitéen har fremholdt at en slik endring vil skape mye usikkerhet rundt allerede igangsatte transaksjoner. Skatteavdelingen i EY kritiserte dessuten saksbehandlingen, og skrev:

«På bakgrunn av finanskomiteens klare merknader i Innst. 24 L (2019-2020) ville det naturlige vært at departementet – om den ønsket å utvide omgåelsesnormens rekkevidde – utarbeidet og sendte på høring et lovforslag om dette hvor både positive og negative konsekvenser ble grundig utredet og hvor næringslivet fikk komme med innspill. Når departementet i stedet uttrykker sitt syn som en tolkningsuttalelse i revidert nasjonalbudsjett (som et slags etterarbeid), er det i klar strid med vanlig lovgivningsprosess hvor departementet i dette tilfellet tar på seg lovgiverrollen. Det må ikke være noen tvil om at det er Stortinget som vedtar lovene.»

Lex Tangen

Opposisjonen benytter samtidig anledningen til å ta opp en annen type omgåelse som har vært fremtredende i nyhetene denne våren: Skattefrie overføringer til stiftelser. Mindretallet mener diskusjonen rundt Nicolai Tangens mye omtalte gaver til kunst, og hans gamle universitet i USA, viser behov for regler som tydeligere skiller mellom private og forretningsmessige formål. Partiene mener de aktuelle gavene, som blant annet har ført til at en bygning på universitetet i Philadelphia heter «Tangen Hall», i realiteten må regnes som privat forbruk, og derfor burde vært beskattet.

Ap, Sp og MDG skriver:

«Den aktuelle stiftelsen synes å skulle bruke penger på kunst, som er ett av skattyters interesseområder. Disse medlemmer vil videre vise til at skattyter har fått en bygning ved et amerikansk universitet oppkalt etter seg, selv om donasjonen på 25 millioner dollar kom fra stiftelsen. Begge disse formålene synes uomtvistelig å være mer i tråd med skattyters private interesser enn bedriftens forretningsmessige interesser. Det er uheldig når det skapes inntrykk av at skattemyndighetene aksepterer en slik praksis.»

Partiene skriver videre at midler som benyttes til overveiende private formål uten at utbytteskattlegging undergraver hele systemet, og «truer legitimiteten til fritaksprinsippet».