Åpenhetsloven stiller krav til at store selskaper skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere risiko for at virksomheten påvirker grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt. I tillegg inneholder loven informasjonsplikter og plikt til redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Den første lovpålagte redegjørelsen skal offentliggjøres 30. juni 2023.
Redegjørelsen skal signeres av selskapets styre. Åpenhetsloven forutsetter imidlertid at styret har en mer aktiv rolle i aktsomhetsvurderingene enn en ren formell signatur på redegjørelsen. Styret bør involveres i arbeidet med aktsomhetsvurderinger, for å sikre at aktsomhetsvurderingene blir tilstrekkelig integrert i virksomheten.
Styrets kunnskap
Pliktsubjektet etter åpenhetsloven er virksomheten. Loven inneholder ikke spesifikke krav til styret ut over plikten til å signere redegjørelsen. Flere av pliktene i åpenhetsloven krever imidlertid styrets oppmerksomhet, og flytter på den måten diskusjoner om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold inn i styrerommet på en ny måte. Dette er et utviklingstrekk som kommer med full styrke på hele ESG-området etter hvert som EUs omfattende regelverk for bærekraft trer i kraft, og vil medføre betydelige endringer for en rekke styrer i årene som kommer
Åpenhetsloven krever at ansvarlighet skal forankres i virksomhetens retningslinjer. Dette innebærer et krav om vedtakelse på virksomhetens høyeste ledelsesnivå, som i norsk aksjeselskapsrett er selskapets styre. For at styret skal kunne gjennomføre sin plikt etter åpenhetsloven til å forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer, og innestå for innholdet i redegjørelsen etter § 5, må styret være kjent med både kravene som stilles til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og risikobildet virksomheten opererer i.
Lite kjent
Styrets generelle forvaltningsplikt er regulert i aksjeloven § 6-12. Bestemmelsen fastsetter at styret har det overordnede ansvar for forvaltning av selskapet. I tillegg har styret en tilsynsplikt etter aksjeloven § 6-13. Denne forvaltning - og tilsynsplikten innebærer at det er styret som har det øverste ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med relevant lovgivning. Dette inkluderer også åpenhetslovens krav og fremtidige EU- krav på ESG- området.
For at virksomheten skal lykkes med sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger, må styret ha et bevisst forhold til hvordan grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold integreres i virksomhetens strategier og forretningsmodell. Mangler virksomheten kompetanse i styret, ledelsen eller forretningsdriften, må styret sørge for et kompetanseløft.
En næringslivsundersøkelse gjort av OECDs nasjonale kontaktpunkt i 2019 viste at norske bedriftsledere i liten grad var kjent med OECDs retningslinjer og virksomhetens risiko for å påvirke menneskerettigheter negativt. OECD har gjennomført en ny undersøkelse som vil legges frem 12 juni 2023, og det må forventes at vedtakelsen av åpenhetsloven har ført til større kjennskap til OECDs retningslinjer og norske virksomheters risiko for å påvirke menneskerettigheter negativt i dag enn i 2019. Fremdeles er det likevel grunn til å anta at det er et generelt behov for et kunnskapsløft om aktsomhetsvurderinger i mange norske styrer.
Kan sanksjoneres
Tonen fra toppen er avgjørende for hvorvidt virksomhetens strategiarbeid lykkes, eller om strategiarbeidet resulterer i business as usual. For at virksomheten skal lykkes med arbeidet med aktsomhetsvurderinger er det ikke tilstrekkelig at styret formelt vedtar virksomhetens retningslinjer og signerer på redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger. Retningslinjene må implementeres på en hensiktsmessig måte som sikrer at respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold blir en del av hele forretningsmodellen fra a-å. Toppledelsens holdninger til aktsomhetsvurderingene vil ofte være avgjørende for resultatet.
Manglende overholdelse av åpenhetslovens krav kan sanksjoneres av Forbrukertilsynet jf. åpenhetsloven §§ 9-14. Sanksjonene kan også rette seg mot medvirkere, som typisk vil kunne være virksomhetens styremedlemmer. Forbrukertilsynet har signalisert at de vil fokusere på veiledning i lovens første år, og vil nok også i de neste årene være forsiktig med å anvende sanksjonsmenyen. Likevel er det vedtatt at overtredelsesgebyrene skal kunne ilegges med opptil 4 % av virksomhetens omsetning eller 25 MNOK. I tillegg til risiko for personlig ansvar som medvirker etter åpenhetsloven § 11, kan styremedlemmer som forsømmer sitt ansvar også risikere erstatningskrav fra selskapet dersom selskapet ilegges overtredelsesgebyr, så lenge de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.
Aktivistiske søksmål
Aksjelovens erstatningsregler hjemler erstatningskrav mot styremedlemmer, både fra selskapet, aksjeeiere og andre, og omfatter også et medvirkeransvar. Et grunnvilkår for erstatning er at styremedlemmet har opptrådt uaktsomt. Det er derfor ikke utenkelig at styremedlemmer i virksomheter med høy risiko for å påvirke menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold negativt, kan bli møtt med erstatningskrav for omdømmetap som følge av manglende aktsomhetsvurderinger eller erstatningskrav fra skadelidte som rammes av virksomhetens skadevoldende aktivitet.
Så langt har vi ikke eksempler i Norge hvor styremedlemmer er personlig saksøkt for virksomhetens påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold utenfor sin egen virksomhet. Internasjonalt er imidlertid aktivistiske søksmål en økende trend og det er ikke usannsynlig at norske styremedlemmer kan bli møtt med slike søksmål.
Gode aktsomhetsvurderinger vil kunne være avgjørende for å forebygge at slike krav fremmes.
