Mange års kamp fra påtalejuristene i politiet fikk til slutt gjennomslag da regjeringen i 2022 la frem statsbudsjettet for 2023. Der ble for første gang påtalemyndigheten skilt ut som et eget kapittel i politibudsjettet.
– Dette er en stor seier for Politijuristene, landets innbyggere og ikke minst rettssikkerheten. Endelig er vi hørt og regjeringen har tatt rettssikkerheten på alvor. Å synliggjøre pengebruken og hvordan øremerkede midler faktisk blir brukt, er den eneste måten å ivareta rettssikkerheten på, sa leder for Politijuristene, Are A. Skjold-Frykholm.
–Vridning
Snaut to år senere er ikke alle like begeistret. En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet, Justisdepartementet og Politidirektoratet konkluderte i vår med at restansene hadde flyttet seg fra påtale til etterforskning. Gruppen skrev:
«Det tyder på at opprettelsen av kap. 443 kan ha medført en vridning fra blant annet etterforskning til påtale, uten at det nødvendigvis er hensiktsmessig. Dette er i så tilfelle enda et eksempel på et grep som begrenser muligheten for helhetlig styring av etaten. Vi foreslår derfor at opprettelsen av kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet evalueres.»
Sammen med tidligere statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje har advokat i NHO Halvor E. Sigurdsen nå gitt ut en bok om hvordan statsbudsjettet lages, fra A til Å. Og i statsbudsjettsammenheng er det veldig langt fra A til Å. Fra budsjettarbeidet starter til siste ord er sagt i revisjonen, kan det ta tre år. Arbeidet med statsbudsjettet for neste år, 2025, ble påbegynt i fjor høst. Den endelige revisjonen vil ikke være ferdig før høsten 2026.
– Eksempelet viser at budsjettinnretningen ikke bare handler om penger. Da påtalemyndigheten i politiet fikk sitt eget budsjettkapittel, og en bevilgning på 1,4 milliarder kroner, ble penger hentet fra politiets budsjett. Og restansene gikk ned. Men politiets styring av sektoren ble mindre fleksibel, og mye tyder på at resultatet er blitt økte restanser i etterforskningen, sier Sigurdsen.
Fundamentet for budsjettprosessen ligger i Grunnloven § 75. Der slås det fast at skatter og avgifter aldri kan gjelde «ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting». Det er med andre ord helt avgjørende for staten at budsjettet kommer i havn før nyttår.
Defensiv lobbying
Sigurdsen har tilbragt de siste 17 årene i NHO. Tidligere jobbet han i Thommessen og SANDS, men i en periode var var han sekretær i Stortingets finanskomité. Der satt han tett på budsjettarbeidet i to år.
– Jeg tror jurister kan ha nytte av å lære seg betydningen av det kapittelet i lovene som heter «administrative og økonomiske konsekvenser». Enkelte lover har veldig store administrative konsekvenser. Se for eksempel på straffeloven, som ble vedtatt i 2005. Den kunne ikke tre i kraft før i 2014, fordi det kostet så mye å implementere de nye paragrafene i politiets datasystemer.
Han tror lobbyistenes arbeid inn mot budsjettprosessen vil endre seg i årene fremover, ettersom de økonomiske realitetene i Norge endrer seg.
– Hittil har det vært mest lovbbying for å påvirke hva som skal får mer enn før. Fremover tror jeg det vil bli dominert av lobbying for hva som ikke skal får mindre. Rett og slett fordi utgiftene til folkettrygden øker så mye mer enn inntektene. Dette innebærer at man kanskje må inn tidligere i budsjettprosessen enn før, for å kunne påvirke. Det vil bli en defensiv lobbyisme, mer enn en tradisjonell offensiv, sier Sigurdsen.
– Feil tall
Når det gjelder arbeidsgruppens ønske om å evaluere den nye budsjettinnretningen, så mener tillitsvalgt og leder av Politijuristene Marianne Børseth Steensby at tallene POD har lagt til grunn for kritikken er feil.
– De tallene vi har fått fra POD viser derimot dersom man ser bort fra saker som ligger til etterforskning i fasen 1-3 måneder, så er det påtalemyndigheten som har størst restanser. Selvfølgelig er det hensiktsmessig at påtalemyndigheten er godt bemannet, slik at sakene kan sluttføres. Dette viser hvor manglende kunnskap og forståelse det er for påtaleleddet i straffesaksbehandlingen. Vi er selvfølgelig ikke imot en evaluering, dersom dette gjøres på en kunnskapsbasert måte, sier Steensby.
