På Stortinget snakkes det om å tette igjen smutthull i loven. Realiteten er at AP, SP, SV og Rødt effektivt vil hindre avtaler om innleie, også i tariffbundne bedrifter der de tillitsvalgte mener det er nødvendig og fornuftig med tidsbegrenset innleie.

Det ble nylig forbudt å leie inn ansatte fra virksomheter som har til formål å leie ut ansatte til «arbeid av midlertidig karakter». Forbudet omfatter typisk arbeidstopper, sesongarbeid og midlertidig prosjektarbeid der det trengs en kompetanse som virksomheten normalt ikke har behov for.

LO og Rødt

Et unntak finnes for bedrifter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (som har minst 10.000 medlemmer). Det må i så fall inngås en avtale mellom arbeidsgiver og «tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder». Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har ved flere anledninger fastslått at en avtale om innleie kan inngås med enhver tillitsvalgt i den aktuelle virksomheten, så lenge den eller de tillitsvalgte representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder.

LO og Rødt har over tid bedt statsråden om å om å skifte standpunkt. Det ser det nå ut til at den nye arbeids- og inkluderingsministeren, Tonje Brenna, vil gjøre dette, med støtte fra et flertall på Stortinget.

Formålet

Rødt, SV, AP og SP har bedt regjeringen «sikre» at bare tillitsvalgte fra fagforeninger med innstillingsrett har kompetanse til å inngå avtale om innleie. Selv om bedriften har tariffavtale skal altså ikke tillitsvalgte for andre fagforeninger eller for uorganiserte ansatte kunne inngå en slik avtale. Dette vil føre til at en rekke bedrifter som har tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett, blir avskåret fra å inngå avtale om innleie. Dette gjelder selv om virksomheten har et sterkt og midlertidig behov, og de tillitsvalgte og ansatte i bedriften mener at det er riktig og fornuftig med innleie. De tillitsvalgte fra fagforeningen med innstillingsrett representerer ofte ikke et nødvendig flertall.

Brenna viser til at formålet med bestemmelsene er å styrke det organiserte arbeidslivet. Dette er i beste fall kun en del av formålet, og ikke det viktigste. I forarbeidene fremgår det blant annet at virksomheter som har tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett er «seriøse og profesjonelle». De tillitsvalgte i slike bedrifter bør derfor ha adgang til å avtale tidsbegrenset innleie når dette er nødvendig og fornuftig, uavhengig av organisasjonstilknytning.

Uheldige sider

I tillegg vil vi peke på to sterkt uheldige sider av forslaget som er fremsatt:

Det ene er at en god del virksomheter allerede har innrettet seg etter bestemmelsen og inngått avtaler som har full støtte i virksomheten, spesielt etter departementets gjentatte og klare forsikringer om hvordan begrepet «tillitsvalgte» skulle forstås.

Det andre er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sitt svar til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i mai forsvarte de nye og strengere innleiereglene i arbeidsmiljøloven ved å vise til at en avtale om utvidet adgang til innleie kan inngås av tillitsvalgte i de aktuelle bedriftene, uavhengig av om de har tilknytning til fagforeningen med innstillingsrett.

Departementet brukte altså dette i sin argumentasjon overfor ESA for at begrensningene i innleiereglene ikke er så inngripende eller omfattende, og derfor ikke er i strid med EØS-reglene.

Vi vet ikke hvordan regjeringen nå har tenkt å «sikre» en ny og snevrere forståelse av tillitsvalgtbegrepet. Vi har forstått det slik at et flertall på Stortinget i første omgang vil be regjeringen om å vurdere tillitsvalgtbegrepet. Etter vårt syn vil det verken være rettslig adgang til eller fornuftig å innsnevre begrepet med etterfølgende uttalelser om hvordan dette skal forstås, stikk i strid med bestemmelsens ordlyd og det departementet allerede har gitt uttrykk for ved gjentatte anledninger. Dette vil også skape unødvendig usikkerhet om hvordan reglene skal forstås.

Vi antar derfor at departementet planlegger nok en lovendring. Også dette vil i så fall gi ESA et ytterligere argument for at reglene i arbeidsmiljøloven er i strid med EØS-retten og dermed må endres. Dette bruddet har ESA allerede slått fast i sitt varsel til den norske regjeringen i sommer.