Felleskjøpet ønsker å bytte arbeidsgiverforening, fra Spekter til NHO. Dette kan medføre at de ansatte får en dårligere tariffavtale enn de har i dag, frykter de ansatte.

For å kompensere for dette, gikk de sist uke ut i streik med krav om ikke mindre enn 11,5 prosent lønnsøkning. Streiken ble avsluttet onsdag.

Nå sier Arbeidsretten at dette var ulovlig. Utenom hovedoppgjør kan man kun gå ut i streik med rene lønnskrav, og retten mener arbeidstakernes krav om 11,5 prosent lønnsvekst i realiteten er et kamuflert krav om tariffesting av rettigheter de etter den nye avtalen ikke vil få.

«Arbeidsretten har kommet til at den arbeidskamp som ble gjennomført blant medlemmer av YS Spekter/Negotia ved Felleskjøpet og datterselskaper 17. til 24. september 2019 var tariffstridig og ulovlig.

Etter arbeidstvistloven § 8 første og andre ledd og Hovedavtalen for Spekter § 12 gjelder det fredsplikt i tariffperioden for det som direkte og indirekte er regulert av tariffavtalen. Fredsplikt innebærer et forbud mot å bruke eller true med bruk av arbeidskamp for å løse en tvist med arbeidsgiveren.

For arbeidsrettsjurister vil det være interessant å legge merke til at Arbeidsretten legger stor vekt på uttalelser fra de tillitsvalgte i diverse sosiale medier, når de tolker hva som var den reelle hensikten med lønnskravet på 11,5 prosent. Retten trekker som ett av flere eksempler frem at en hovedtillitsvalgt sist lørdag skrev på Facebook: «Streiken i Felleskjøpet Agri dreier seg om opparbeidede rettigheter vi ansatte mister når Felleskjøpet Agri bytter arbeidsgiverorganisasjon».

Retten skriver:

«Bevisførselen gir etter dette et entydig bilde av formålet med arbeidsstansen. Kravet om 11,5 % lønnsregulering hadde som formål å gjennomføre kravet om særavtale eller annen sikkerhet for opparbeidede rettigheter for tariffperioden 2020-2022, og var ikke knyttet til lønnsregulering for andre avtaler (...).»

Facebook-fella

Prosessfullmektig for Spekter, Tarjei Thorkildsen, sier situasjonen var uvanlig.

– Spørsmålet om ulovlige streiker har oftest kommet opp i forbindelse med politiske markeringer og lignende, så dette var en helt uvanlig situasjon.

– Men streiken er jo alt avsluttet, hvilken betydning har dette nå?

– Det er grunnleggende at det skal være arbeidsfred i hele tariffavtaleperioden, og denne streiken var et brudd på dette. Det handler om å få presisert spillereglene for mellomoppgjøret, der vi i liten grad har hatt slike problemer tidligere, sier Thorkildsen.

YS-advokat Ørnulf Kastet sier de er skuffet.

– Vi må jo bare ta dette til etterretning. Vi hadde håpet på et annet resultat. Men vi registrerer at de har lagt mye vekt på kommunikasjonen som er foregått utenom selve forhandlingene, og selvfølgelig lærer vi av det.

– Må tillitsvalgte være mer forsiktig med hva de skriver på Facebook?

– Dette vil nok i fremtiden få betydning for hvordan man kommuniserer, sier Kastet.

YS dømmes til å dekke Spekters sakskostnader på rundt 300.000 kroner.

Dommen finner du her