Problemet ligger ikke i loven, men i kulturen. Å bygge et sunt arbeidsliv i advokatbransjen krever ikke færre regler – men sterkere rolleforståelse, bedre ledelse og respekt for grensene som gjør det mulig å være både ambisiøs og ha et balansert, godt liv. 

Vernereglene i arbeidslivet ble ikke til for å hindre driv eller ambisjon, men for å beskytte arbeidstakere. En ung jurist i sitt første arbeidsforhold står ikke som en likeverdig part til sin prinsipal. Ønsket om å gjøre en god jobb, frykten for å skuffe og fremstå som «lite dedikert – gjør det vanskelig å si nei til arbeidsbelastning, uansett helse og livssituasjon.

Les: Arbeidstidsreglene passer virkelig ikke for unge ambisiøse

Misforstått

Det fremstår derfor misforstått å omtale arbeidstidsvern som en «ydelseskastrering». Det handler ikke om å sende folk «tidlig i seng», men om å hindre at lojalitet og karrierepress fører til utbrenthet og sykefravær. Erfaring og kvalitet i advokatyrket bygges ikke bare på antall timer, men på faglig refleksjon, struktur og evnen til å stå i yrket over tid. For å få til det, trenger man også hvile. 

Staff beskriver arbeidsuker med rettsdager, kvelds- og helgearbeid som et naturlig læringsløp. Men et system som sliter ut unge advokater før de blir erfarne, er verken bærekraftig eller rasjonelt. Heldigvis har loven allerede mekanismer som gir fleksibilitet – som adgang til å avtale unntak fra arbeidstidskapittelet, med fagforeninger med innstillingsrett. Det er altså ikke nødvendig å undergrave lovverket for å tilpasse seg virkeligheten. 

Juristforbundet er helt enig i at yrket til tider krever ekstraordinær innsats og arbeidsbelastning ut over det normale. Vårt svar er enkelt: Loven er ikke problemet – den er løsningen. Den gir allerede den fleksibiliteten Staff etterlyser, bare med ett vilkår; at fleksibiliteten reguleres, dokumenteres og følges av reelt vern i form av en tariffavtale.

Hva loven gir adgang til

Arbeidsmiljøloven § 10- 12 fjerde ledd åpner for at fagforeninger med innstillingsrett kan inngå tariffavtaler som fraviker nesten hele kapittel 10 om arbeidstid, med noen vernebestemte unntak. Hensikten med bestemmelsen er å gi rom for mer fleksible arbeidstidsordninger som nettopp kan dekke det praktiske behovet for arbeidskraft i virksomheten.

Dette er med andre ord den lovlige veien til utvidet arbeidstid, komprimerte arbeidsuker, prosjektperioder og skreddersøm – så lenge vernet ivaretas gjennom kompenserende hvile - og kompenserende fri. Så vidt vi forstår, er det dette Staff etterspør: At unge kan «gunne på» når saken krever det, – men med en avtalt, etterprøvbar sikkerhetsventil. 

Ballen ligger hos arbeidsgiverne

Juristforbundet kan og vil bruke myndigheten loven gir oss til å åpne for tilnærmet alle relevante unntak når vernet er ivaretatt. Det er poenget: Fleksibilitet og ambisjon trenger ikke stå i motsetning til helse og rettssikkerhet. Men fleksibiliteten skal ikke hentes i gråsoner – den skal avtales, måles og følges opp.

Derfor er vår oppfordring til advokatfirmaer med ansatte advokatfullmektiger krystallklar:

La oss sette oss ned og lage tariffavtaler som både gir toppene dere ønsker – og friperiodene de unges helse og liv fortjener. Det er lovens vei. Det er ansvarlig ledelse. Og det er den eneste seriøse måten å forene ambisjon med vern.