Åtte ting advokater kan lære av poker

Øystein Myre Bremset finansierte jusstudiene med kortspill. I 2009 ble han kåret til Norges mest talentfulle pokerspiller, men til slutt bestemte han seg for å gå all in som advokat i stedet.

Nå bruker han risikoanalysen fra pokerspillet som verktøy i sine egne prosessrisikovurderinger.

– Fortiden som pokerspiller har nok påvirket min tilnærming til advokatyrket, særlig når det gjelder dette med prosessrisiko. Dette er også bakgrunnen for at jeg har deltatt i Dommerpodden om prosessrisiko, og for at jeg nå skriver en artikkelserie om temaet, sier Bremset.

Rett24 vil de neste dagene publisere flere artikler Bremset har skrevet om nettopp prosessrisiko.

Artikkelserie

Bremset begynte i BAHR i 2010, der han leder faggruppen for entreprise- og eiendomsrettslige tvister. I 2017 fikk han møterett.

– Utfallet av både et pokerspill og en rettssak er usikkert, og man tar sine beslutninger basert på informasjon som ikke er komplett. I både poker og rettssaker er det avgjørende at man greier å forholde seg til risiko på en rasjonell måte. Hvis ikke vil man tape penger over tid. For å forholde seg rasjonell i et landskap som typisk er preget av sterke følelser, bør man forankre sine beslutninger i objektivt konstaterbare holdepunkter og matematiske utregninger. Da vil man over tid ta de beste beslutningene. Det lærer man seg når man har spilt noen millioner pokerhender, mener Bremset.

Tenke på prosenten

Han mener man alltid bør danne seg en klar oppfatning hvor stor sannsynlighet det er for å vinne saken, selv om akkurat dette er en øvelse mange vil kvie seg for. Deretter bør man regne ut sakens forventede økonomiske verdi over tid – slik at man vet hvilke forlik som vil ha bedre økonomisk forventning, enn en rettssak.

– I poker lærer man seg sannsynligheten av alle mulige kortkombinasjoner og utfall, og man vet at forskjellen på 30 og 40 prosent sannsynlighet for å vinne en hånd, kan være helt avgjørende for hvorvidt man bør spille hånden videre eller kaste kortene. Slik er det også i tvistesaker, mener Bremset.

Åtte lærdommer

Her er lærdommene Bremset mener advokater burde ta til seg fra pokerspillere:

1) Den olympiske ed gjelder hverken i poker eller i rettsaker

Den olympiske ed sier at det viktigste ikke er å vinne, men å delta. Det prinsippet gjelder ikke i poker, og heller ikke i tvister. Det er dyrt å bli nummer to både i poker og i tvist. Det er bedre ikke å ha deltatt, enn å ende opp som nummer to etter en lang og dyr hånd/tvist.

2) Tenk på potoddsen i saken – lønner det seg å delta?

Hvorvidt man skal satse penger på en hånd i poker beror på innsatsens størrelse i forhold til den potensielle gevinsten (potodds), sammenholdt med sannsynligheten for å oppnå gevinsten. I poker regner man seg frem til om det lønner seg å delta videre i hånden eller om man bør kaste seg. En pokerspiller vil spørre seg selv:  «Hvor stor er sannsynligheten for at det kommer en hjerter på neste kort, og hvor mye kan jeg vinne dersom hjerteren kommer?» Den samme tilnærmingen bør man bruke også i tvister. Man bør ikke delta i tvister som har negativ økonomisk forventning over tid. For å kunne regne ut den økonomiske forventingen over tid, må man tallfeste sannsynligheten for å vinne. Dette er noe advokater ofte kvier seg for (advokater er gjerne mer glad i ord enn tall), men det er nødvendig for å kunne regne ut den økonomiske forventningen over tid. Dersom det er mulig å inngå et forlik som er bedre enn den økonomiske forventningen over tid av rettssaken, bør man velge forlik fremfor rettsak.

3) Pass deg for hender/saker som ser bra ut, men som sjelden vinner.

I pokermiljøet kaller man åpningshånden ess – konge (A-K) for «Anna Kournikova». Uttrykket spiller på den vakre russiske tennisspilleren som så bra ut, men som sjelden vant.

Gode pokerspillere bruker mye tid på å analysere store datasett for å finne ut av hvilke hender de kan spille med fortjeneste over tid, og hvilke hender som er ulønnsomme. Dette kan også advokater gjøre i tvistesaker. Hvordan pleier lignende saker for domstolene å gå? Hvor ofte vinner eksempelvis byggherrer som har hevet en kontrakt med entreprenøren frem med sitt hevingskrav? Hvor ofte vinner en arbeidsgiver som har sagt opp en ansatt? Slik kan man finne frem til en grunnfrekvens for sakstypen, som igjen er et godt utgangspunkt for å anslå prosessrisikoen i saken.

4) Unngå hender som typisk blir nummer to

De hendene man taper mest på i poker, er halvgode hender som man ikke greier å kaste. De halvgode kortene taper mer penger enn de dårligste kortene, fordi man greier å kaste seg med en gang når man får dårlige kort, mens man gjerne overspiller halvgode hender. Halvgode hender har en tendens til å bli nest best, og det er da man taper store penger. Dette gjør seg også gjeldende i tvistesaker Det kan være vanskelig å kaste seg dersom saken ser halvgod ut. Hvorvidt man bør bringe en halvgod sak inn for retten beror på hvor stor den potensielle gevinsten er. Det er ikke noe galt i å investere i en halvgod sak dersom den potensielle gevinsten er hundre millioner kroner. Men dersom den potensielle gevinsten er under en million kroner, bør man tenke seg om før man satser penger på en halvgod sak.

5) Ikke la det gå prestisje i saken

I poker taper man store penger når man handler i affekt (går på tilt). Man blir kanskje irritert etter å ha tapt noen potter, og lar det deretter gå prestisje i å vinne pengene tilbake – helst så raskt som mulig. Dette er oppskriften på å tape store penger. Selv Magnus Carlsen spiller dårligere sjakk når han er irritert etter å ha tapt noen partier. Forskning viser at intuisjonen vår fungerer dårligere når vi er i dårlig humør. Fremfor å ta store beslutninger når man er irritert, bør man (om mulig) gi seg for dagen og fortsette etter en god natts søvn. I tvistesaker er det gjerne også både såre følelser, irritasjon og prestisje involvert. Dette gir grobunn for dårlige beslutninger.  Store beslutninger i tvistesaker bør tas når humøret er på topp, etter en god natts søvn.

6) Vær åpen for å revurdere sakens styrke når ny informasjon kommer

I poker er det helt avgjørende å revurdere håndens styrke etter hvert som felleskortene kommer i bordet. Selv om de to kortene du hadde på hånden var veldig gode i starten av hånden, kan den relative håndstyrken ha bli vesentlig dårligere etter hvert som felleskortene kommer i bordet. Da må du være villig til umiddelbart å revurdere håndstyrken, og kaste det som opprinnelig var en veldig god hånd. Men dette kan psykologisk sett være vanskelig, og krever øvelse. Slik er det også i tvister. Selv om saken så god ut da stevningen ble tatt ut, må man være åpen for å revurdere styrken i saken etter hvert som nye bevis kommer til. Her bør være oppmerksom på at mennesker har en tendens til å tolke ny informasjon slik at den passer med det standpunktet man opprinnelig hadde (bekreftelsesskjevhet). Denne tendensen motvirker at man er villig til å revurdere sitt standpunkt i tilstrekkelig grad.

7) Velg strategier som vinner over tid

Poker handler om å lage seg spillstrategier som vinner penger over tid. Dersom man taper penger over tid, er strategien feil. Da må man endre spillestilen og strategien. For å vite om man vinner eller taper, må man føre statistikk, og man må analysere hvilke hender man vinner på.  Slik er det også i tvistesaker. Man må arbeide med tvister på en måte som man er sikker på at skaper merverdi for ens klienter over tid, og ikke bare for en selv.

8) Det du allerede har satset,  forplikter deg ikke til å fortsette å satse (sunk cost fallacy)

Nybegynnere i poker gjør gjerne den feilen at de tenker at de nærmest er forpliktet til å spille potten til bunns når de først har begynt å satse penger. «Hvis ikke går jo pengene jeg har satset tapt», er gjerne logikken. Men dette er en feilslutning som adferdsøkonomene kaller for «sunk cost fallacy». Det man da gjør, er egentlig å verdsette de pengene man allerede har satset høyere enn andre penger. Man begynner  å «kaste gode penger etter dårlige penger».  Dette prinsippet gjør seg også gjeldende i tvistesaker. Etter hvert som partene har investert advokatkostnader i tvisten, blir det stadig vanskeligere for partene å gi seg. Man føler seg nærmest forpliktet til å stå løpet ut, for å se om man kan vinne med sakskostnader, selv om et forlik matematisk sett kan ha vesentlig bedre økonomisk forventning enn å den forventede verdien av å la saken gå til doms.