Denne uken kom premissene for dommen i Høyesterett hvor Avinor hadde krevd fradragsrett for merverdiavgift på kostnader til infrastruktur som var overført kommune/staten. Avinor, som driver avgiftspliktig virksomhet, mente at deres fradragsrett var i behold selv om infrastrukturen var overført til kommunen/staten uten at det samtidig var overført noen justeringsforpliktelser.

Dette begrunnet Avinor med at dette ikke var å anse som «kapitalvarer» som faller inn under justeringsreglene for merverdiavgift. Avinor mente at kapitalvarebegrepet kun omfatter Avinors egne driftsmidler, og ikke denne type kostnader som blir pålagt i forbindelse med utbygginger og overført vederlagsfritt til det offentlige.

Høyesteretts flertall var ikke enig med Avinor, og la til grunn at lovens ordlyd ikke åpner for en slik innskrenkende tolkning av kapitalvarebegrepet i meverdiavgiftsloven. Høyesterett uttalte i den forbindelse blant annet at det sentrale formålet med justeringsreglene er å fordele inngående avgift over tid, og at det ikke vil være i samsvar med dette formålet å etablere et generelt skille mellom fast eiendom som utgjør et driftsmiddel og annen fast eiendom med tilknytning til virksomheten.

Dommens betydning

Dommen innebærer at utbyggere som bygger ut infrastruktur i tilknytning til avgiftspliktige prosjekter med fradragsrett, vil måtte inngå avtale om overdragelse av justeringsforpliktelser til kommune/fylkeskommune for at deres fradragsrett for merverdiavgift skal være i behold. Dersom infrastrukturen skal overdras til staten, vil det ikke være mulig å inngå slik avtale, og merverdiavgiften vil utgjøre en kostnad.

For boligutbyggere og andre som ikke i utgangspunktet har fradragsrett for merverdiavgift, kan dommen være positiv, da dommen stadfester at det fortsatt er mulig å inngå avtale om overdragelse av justeringsrett med kommuner og fylkeskommuner. Oppsiden for utbygger avhenger imidlertid at kommunen er villig til å inngå avtale om tilbakebetaling av (deler av) merverdiavgiften som de får kompensert fra staten over justeringsperioden på 10 år som følge av den overførte justeringsretten.

Etter det vi er kjent med har en rekke kommuner avventet utfallet av Avinor-saken og midlertidig nektet å inngå avtaler om overføring av justeringsrett før Høyesterett tok stilling til om infrastruktur omfattes av justeringsreglene. Nå når dette er avklart, er det ingen grunn til at kommuner ikke skal kunne inngå denne type justeringsavtaler. Dette for å redusere merverdiavgiftskostnadene for utbygger og dermed bidra til å holde kostnadene nede ved utbygging av boligeiendom i sin kommune.