BAHR-partner vant strid om tilleggsskatt etter tastefeil

I hvilken grad det er krevende å overse at det mangler ni millioner kroner i selvangivelsen vil formodentlig variere fra lønnsmottaker til lønnsmottaker, men det var dette som rammet skattespesialist Jan B. Jansen, da han leverte sin skattemelding for 2018.

I meldingen skulle det stått

• Post 1101 Andel av nettoformue NOK 8.257.644
• Post 1140 Sum alminnelig inntekt NOK 12.216.263
• Post 1143 Tillegg i alminnelig inntekt NOK 8.869.356
• Post 1162 Arbeidsgodtgjørelse NOK 1.200.000

Skrivefeil

Ved en feil ble det tredje kulepunktet, post 1143, stående tomt, slik at det i skattemeldingen manglet snaut ni millioner kroner. For dette ble Jansen pålagt en tilleggsskatt på 271.314 kroner. Det er denne tilleggsskatten striden nå har stått om.

Jansen har anført at det manglende punktet er en åpenbar skrivefeil, som han forsøkte å korrigere straks han ble gjort oppmerksom på den. For å underbygge dette viser han til vedleggene til skattemeldingen.

Der fremkommer hvordan overskuddsandelen fra BAHR skulle fordeles på arbeidsgodtgjørelse og alminnelig inntekt, og dessuten en henvisning til BAHRs selskapsoppgave. I selskapsoppgaven var det korrekte tallet utfylt.

Preventive hensyn

Staten har på sin side avvist at vedleggene til skattemeldingen gjør forglemmelsen tilgivelig, og fremholdt at vedleggene bare inneholder generelle utlegninger. Staten peker på at det ikke er noen motstrid mellom skattemeldingen og opplysningene som ble gitt i vedlegget.

«For skattemyndighetene er det svært problematisk om Jansens fremgangsmåte er tilstrekkelig; da blir det altfor enkelt for skatteyterne å gjøre risikofrie feil. Viktige preventive hensyn tilsier derfor at fremgangsmåten ikke er tilstrekkelig», heter det i Regjeringsadvokatens anførsler.

Jansen klaget vedtaket til Skatteklagenemnda, men tapte der under dissens. Deretter vant han frem i Oslo tingrett, og nå er Borgarting lagmannsrett komme til samme resultat som tingretten. Lagmannsretten skriver:

«Staten har gjort gjeldende at viktige preventive hensyn tilsier at Jansens «framgangsmåte ikkje er tilstrekkeleg». Lagmannsretten mener at det er lite treffende å betegne hans forglemmelse som en «fremgangsmåte». Det som er problemstillingen i saken, er om han – til tross for sin uforsettlig mangelfulle utfylling – likevel har gitt skattemyndighetene tilstrekkelige opplysninger til at de kunne ta opp det aktuelle skattespørsmålet.»

Klar foranledning

Konklusjonen på dette er ja, mener Borgarting, og legger vekt på at det var, om ikke direkte motstrid mellom skattemeldingen og vedleggene, så i hvert fall svært dårlig samsvar, som var «meget iøynefallende».

«Etter lagmannsrettens oppfatning ga dette skattemyndighetene både en klar foranledning og oppfordring til å stille spørsmål ved riktigheten av RF-1221/skattemeldingen på dette punktet», skriver retten. Den fremhever også at posten ikke var fylt ut med kroner null, men var levert helt blank, slik at skattemeldingen fremsto mer som ufullstendig enn som uriktig.

– Vi registrerer at lagmannsretten, i likhet med tingretten og Skatteklagenemndas mindretall, mener at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt i dette tilfellet. Det er vi enig i, sier Simen Skjold Søgaard, som har representert Jansen i tvisten.

Lagmannsrettens konklusjon er at Jansen ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og staten dømmes derfor til å dekke Jansens sakskostnader på 117.000 kroner for lagmannsretten, i tillegg til 161.000 han ble tilkjent for tingretten.