Noen blir ikke spurt. Noen er redd for såre, og tør ikke si hvor de vil bo. Andre er redd for at foreldrene skal få vite hva de har sagt.
En ny rapport som har intervjuet barnevernsbarn viser en gjennomgående tendens til at barna føler samværet med foreldrene blir fastsatt feil, fordi de ikke har fått uttrykt seg fritt.
– Vi har snakket med 100 barn i alderen 7 til 18 år. 62 prosent forteller at de ikke har fått fortalt ærlig hva som er viktig for dem om samvær, og 60 prosent har ikke fått være med på å bestemme samværets omfang. I tillegg forteller 84 prosent at de ikke har fått vite hvorfor samværet er blitt bestemt slik det ble, forteller rådgiver Ingrid Solberg Jørgensen.
– Bekymringsfull utvikling
Jørgensen er jurist i stiftelsen Forandringsfabrikken, som står bak undersøkelsen. Rapporten berører et for tiden brennhett tema, nemlig spørsmålet om biologiske foreldres samvær med barn i barnevernet. Problemstillingen har alt medført flere fellelser i EMD, og første uken i februar kommer temaet opp i tre saker som skal behandles samlet i Høyesterett.
– Vi har sett gjennom to av lagmannsrettsavgjørelsene som skal opp til behandling. Det fremgår ikke klart om barnet har fått uttale seg fritt om hva det ønsker, og hvordan deres mening har blitt tillagt vekt ved samværsfastsettelsen. Forandringsfabrikken mener det er en bekymringsfull utvikling om fagfolk og jurister skal legge føringer for hva som er barnets beste, uten at barnet har fått uttale seg fritt. Rapporten viser at både små og store barn har ønsker for samvær. Dette må lyttes til, sier Jørgensen.
Noen får mindre enn de ønsker
Forandringsfabrikken tror avgjørelsene fra EMD kan har ført til at barn i større grad enn tidligere påføres samvær de ikke ønsker seg.
– Vi må ha for øye at EMD forvalter EMK, men ikke barnekonvensjonens pålegg om hensynet til barnets beste. At barnet ikke får uttale seg fritt kan føre til at barn får et annet samvær enn det ønsker. Hvis barnets mening tillegges vekt i saker om samvær, vil man i større grad unngå samvær som utsetter barn for en «urimelig belastning», sier Jørgensen.
Hun understreker at barns manglende mulighet til å uttale seg fritt, der deres mening ikke blir vektlagt, for noen barn kan føre til mindre samvær enn barnet ønsker.
– Å vektlegge barnets mening er like viktig begge veier. Det er ikke noe enten-eller. Det viktige er å sikre konkrete vurderinger i hver enkelt sak.
«Det føles ut som tvang»
I rapporten er det tatt med en lang rekke sitater fra de intervjuede barnevernsbarna. Der kan man blant annet lese uttalelser som
«Det føles ut som tvang når vi må ha samvær med foreldre som vi er redde for. Det er skummelt. Barnevernet vet ikke hvor skummelt det kan være å bli sendt på samvær da.»
«Det har kjentes veldig dritt å ikke få bestemme om jeg får møte mamma oftere.»
«Jeg vil ikke se mamma. Det var ikke trygt og vi begynte bare å krangle. Når jeg sa det sa barnevernet "Er du helt sikker på det? Hun er moren din og hun har rett til å se deg så vi kan ikke fjerne samvær helt". Da orket jeg ikke mase mer med det så jeg har fortsatt samvær med henne. Men det føles ikke noe bra.»
«Jeg sa ifra at jeg ikke ville bo der. Neste dag så jeg bilen til mamma kommer opp oppkjørselen. De hadde bare snakket med henne, uten at jeg visste.»
«Barnevernet fortalte meg en grunn. Men grunnen var at jeg måtte se mamma fordi hun hadde rett til det. Ikke en god grunn spør du meg.»
– Mener du barn blir hørt i mindre grad etter avgjørelsene fra EMD?
– Erfaringer fra barn viser at barn ikke har fått uttalt seg fritt også før avgjørelsene fra EMD ble avsagt. Hvis samværsvurderingene blir for foreldreorienterte, frykter vi at barnets beste vil forsvinne i stadig større grad. Undersøkelsen dokumenterer alvorlige funn. Hvordan skal vi kunne si hva som er best for et barn, om barnet ikke har fått uttale seg fritt? Det blir nå spennende å se om fylkesnemndene og domstolene i fremtidige avgjørelser vil synliggjøre hva barn uttaler om samvær, sier Jørgensen.
Hele rapporten finner du her
.jpg.jpeg?quality=85)