Sist uke ble de nye rettskretsene fastsatt av regjeringen etter Stortingets behandling av saken før jul. Domstolene skal fortsatt være lokalisert på de samme stedene som i dag.

Det betyr at alle som skal bruke domstolene fortsatt vil få behandlet sakene sine på det samme rettsstedet – der den lokale tingretten i dag holder til.

Hovedregelen om lokal behandling av sakene er ikke til hinder for at en sak kan flyttes fra et rettssted med lang saksbehandlingstid til et rettssted med kort saksbehandlingstid – dersom partene samtykker til det. Slik vil endringene legge til rette for økt aktivitet ved mindre rettssteder som i dag har ledig kapasitet.

Et sentralt hensyn bak reformen er nettopp å utnytte den ledige kapasiteten mange mindre domstoler har i dag, og som Riksrevisjonen har kritisert at ikke er utnyttet bedre. Riksrevisjonen har pekt på at de som skal prøve sin sak for retten, venter for lenge på å få sakene behandlet. Køene er for lange. I tillegg har det vært store forskjeller mellom domstolene – noen har lange køer, mens andre har ledig kapasitet. 

Endringene er god distriktspolitikk. Og det gir et bedre og mer fleksibelt tilbud til de som bruker domstolene. Det er også effektiv bruk av domstolene. Med færre ledere, og flere dommere i rene dømmende stillinger, vil lederne kunne konsentrere seg mer om lederoppgaver, som utvikling og modernisering, og dommerne mer om dømmende oppgaver.

Større rettskretser gir større og mer solide fagmiljøer. Mange domstoler har i dag for små og sårbare fagmiljøer, med begrenset mulighet til å drive fagutvikling. Dette er spesielt viktig i saker som berører barn, noe blant annet Barneombudet har uttrykt bekymring for.

Særdomstolsutvalget foreslo å samle barnesakene i noen tingretter. Men det vil føre til at barn i noen tilfeller må reise langt i sårbare situasjoner. Med reformen vil barnesakene fortsatt kunne behandles i alle tingrettene, slik at reiseveien blir den samme som i dag.

Samtidig vil dommerne som behandler disse sakene bli en del av et større fagmiljø med muligheter for spesialisering og utvikling, noe som vil bidra til å ivareta kvaliteten i disse sakene. Gode domstoler trenger gode dommere.

Riksrevisjonen har pekt på at mindre domstoler gjennomfører rettsmekling i mindre grad enn større domstoler. Det er uheldig, sier Riksrevisjonen, at publikum ikke har lik tilgang til dette tilbudet, som bidrar til en rimeligere og raskere løsning for partene enn en rettssak. En sentral del av reformen er også å legge til rette for økt rettsmekling, og alle de nye rettskretsene vil være av en slik størrelse at de kan tilby dette.    

Disse endringene som nå iverksettes er etterlengtet. Domstolene i Norge nyter høy tillit, men har lenge hatt en rekke utfordringer. Rettstilbudet har vært avhengig av hvor du bor i landet. Nå gjør vi noe med det.

Domstolene er en grunnpilar i et demokratisk og rettssikkert samfunn. Ikke bare må de kunne tilby en god og effektiv saksbehandling for alle, det må også være det samme tilbudet i hele landet.

Blir tilbudet for ujevnt kan dette utgjøre en risiko for rettssikkerheten.

Blir tilbudet for dårlig enkelte steder kan dette utgjøre en risiko for rettssikkerheten.

Bruker domstolene for lang tid kan dette utgjøre en risiko for rettssikkerheten.

Og blir domstolenes fagmiljøer for svake kan dette utgjøre en risiko for rettssikkerheten.

Regjeringens satsing på domstolene er en samlet pakke som vil være et løft for domstolene i hele Norge. Domstolsreformen av norske domstoler er en nødvendig modernisering og et fremskritt for rettsstaten.

Regjeringen har sørget for at alle dagens tingretter skal digitaliseres, vi leverer det største bemanningsløftet av domstolene i moderne tid, og gjennom endringene i rettskretsene sikrer vi at innbyggerne får en domstol som kan få ned saksbehandlingstiden og opp rettssikkerheten.