Hva som skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingen i fjor, nærmer seg nå en rettslig prøving. To av domstollederne som ikke fikk fortsette i stillingen har tatt ut søksmål mot Justisdepartementet, med krav om å bli «entlediget».
Å være «entlediget» er ikke en tilstand du finner verken i arbeidsmiljøloven eller domstolloven, men i følge søksmålsvarselet er består kravet i at verken departementet eller Domstoladministrasjonen skal kunne pålegge dem å gå inn som ordinære dommere under ny domstolleders instruksjonsrett. I praksis betyr dette en arbeidsrett uten arbeidsplikt.
At de to har rett til å beholde lønn og sorenskrivertittel, er ikke bestridt.
Departementet har på sin side lagt til grunn domstolledere som ikke utnevnes til ledere i de sammenslåtte domstolene vil ha rett og plikt til å fortsette i dømmende stillinger. «Det er de dømmende funksjoner som er embetets sentrale funksjon, også når lederfunksjoner bortfaller som følge av en saklig begrunnet omorganisering», skrev departementet i et tilsvar i fjor.
Grunnlovs-tolkning
Det som skiller domstollederjobben fra andre lederjobber, er naturligvis dommeres grunnlovfestede stillingsvern i Grunnloven § 22. Den nærmere rekkevidden av dette vernet er det imidlertid lite rettspraksis på, og man trenger ikke være hodeløs gambler for å sette pengene på at en videre anke i denne saken til slutt vil havne på Høyesteretts bord.
Første stopp er imidlertid fem rettsdager i Salten og Lofoten tingrett, med oppstart 30. mai. De to saksøkerne er sorenskriver i det som var Senja tingrett, Frank Kjetil Olsen, og sorenskriver i det som var Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland.
Ingen av de to fikk støtte for sitt syn fra Dommerforeningen. På et tidspunkt meldte de seg ut, og inn i LO-forbundet NTL. I saken er de derfor representert av LO-advokatene Nina Kristiansen Wærnhus og Rune Lium. Departementet vi, ifølge berammingslisten, være representert av Kirsten Berger og Kristoffer Nerland fra Regjeringsadvokaten.
Dommerforeningens leder, Kristen Bleskestad, skrev i fjor at det etter hennes syn var «sikker rettsoppfatning at et embete kan nedlegges ved omorganiseringer som dette, og det strider heller ikke med Grunnloven at tidligere domstolledere mister lederfunksjonen som følge av domstolsreformen».
Saksøkerne har imidlertid innhentet sin egen betenkning, som konkluderer motsatt
Mener seg forbigått
Grunnlovssaken i Lofoten blir imidlertid ikke den første rettssaken som har direkte opphav i fjorårets domstolsreform. Allerede nå i mars starter Hordaland tingrett behandlingen av søksmålet jordskifterettsleder Eivind Helleland har anlagt etter at han ikke fikk jobben som domstolleder i den nye, omorganiserte jordskifteretten.
Helleland er altså part i begge de to søksmålene, med forskjellig innfallsvinkel. Mens tvisten i Lofoten primært handler om dommeres stillingsvern, har tvisten i Bergen en mer klassisk arbeidsrettslig innretning. Ifølge berammingslisten er temaet hvorvidt kvalifikasjonsprinsippet ble fulgt da Helleland ble vraket av Innstillingsrådet, til fordel for Annlaug Helene Kjelstad.
Kjelstad har lang yrkesbakgrunn fra samfunns- og arealplanlegging, men ingen erfaring som jordskiftedommer. Flertallet i innstillingsrådet ønsket ikke engang å innstille Helleland på plassen bak, og Helleland har satt dette i sammenheng med hans motstand mot domtolsreformen.
– Eg har ei Kafka-kjensle, uttalte han til Klassekampen i september i fjor.
Det er satt av fire rettsdager til saken, med oppstart 14. mars. Prosessfullmektigene er de samme i begge rettssakene.
