ARENDAL: Tross kraftige advarsler innførte regjeringen fra 1. april sterke restriksjoner på byggebransjens adgang til å benytte midlertidig arbeidskraft.
De nye reglene, som ble vedtatt før jul og trådte i kraft fra 1. april, er strengest på Østlandsområdet. Der er det innført totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser. Samtidig er det innført strengere regler for bruk av innleie i alle bransjer over hele landet, med noen unntak.
Ni til sak
De nye reglene var sterkt ønsket av LO, og tilsvarende kritisert av NHO. Under høringen fikk forslaget kritikk fra Regelrådet, som mente det var mangelfullt utredet og potensielt kunne virke mot sin hensikt. Etter at ESA i vår stilte kritiske spørsmål til endringen, uttalte arbeidsministeren at loven etter regjeringens syn ikke var i strid med EØS-avtalen.
ESA er ikke enig i dette, og i juli oversendte ESA et formelt åpningsbrev, der det konkluderes med loven strider både med vikarbyrådirektivet og med retten til fri flyt av tjenester. Sist uke mottok så staten et samlet søksmålsvarsel fra ni bemanningsforetak, med SMB Norge som partshjelper.
«Restriksjonene har fått betydelige konsekvenser for små og mellomstore bedrifter i Norge inkludert Bedriftene som nevnt over og SMB Norge støtter Bedriftene i denne saken», skriver advokat Nicolai Skarning i søksmålsvarselet.
– Vi samler nå alle bedrifter som har tapt penger på innleierestriksjonene overfor bemanningsforetakene til erstatningskrav mot staten, sier Skarning, og opplyser at varselet har frist til 4. september.
Taper millioner
SMB Norge representerer små og mellomstore bedrifter, og samlet mener de foreløpig ni saksøkerne å kunne dokumentere et tap på over 32 millioner kroner som følge av innstrammingen.
At vikarbyråene taper penger er strengt tatt i tråd med hele formålet bak lovendringen, ettersom hovedpoenget som fremheves i i forarbeidene er å skape flere direkte ansettelser, fremfor ansettelser i vikarbyråer som deretter leier ut arbeidskraften.
«Bedriftene er av den klare oppfatning at den reelle begrunnelsen bak restriksjonene som trådte i kraft 1. april 2023 er å begrense bemanningsforetakenes rolle i det norske arbeidsmarkedet, hvilket klart er i strid med EØS-avtalen og Vikarbyrådirektivet, da bemanningsforetakene er en anerkjent arbeidsgiver etter EØS-retten», skriver SMB i søksmålsvarselet.
ESA skrev i sommer at lovendringen etter deres syn ikke kan begrunnes ut fra allmenne interesser, ettersom målsettingen er i strid vikarbyrådirektivets mål om å beskytte vikarer og sørge for fleksibilitet i arbeidslivet.
«Norge har ikke kunnet påvise at restriksjonene faktisk er egnet til å nå målet om å øke fast og direkte sysselsetting på en konsistent og systematisk måte. Det er heller ikke dokumentert at restriksjonene er nødvendige, eller at det ikke finnes alternative og mindre inngripende tiltak», skrev ESA i pressemeldingen i juli.
Politisk betent
SMB Norges storebror, NHO, har på deres side ikke gått til noen tilsvarende prosess mot disse reglene. Dette til tross for at NHO advarte sterkt mot forslaget under høringen i fjor. NHO påpekte også i høringen at de EØS-rettslige sidene, etter deres syn, ikke var tilstrekkelig utredet.
Regelendringen representerer dessuten ett av LOs aller viktigste gjennomslag etter regjeringsskiftet i forfjor. Dersom EØS-avtalen skulle spenne ben for dette, vil det potensielt kunne gi politisk vind i seilene for de delene av arbeiderbevegelsen som ønsker omkamp om hele EØS-avtalen.
