Sist uke ble en tidligere advokat i Vestfold fradømt ikke bare retten til å drive som advokat, men også retten til å være «daglig leder og/eller styremedlem, herunder styreformann eller enestyre, i noen som helst form for selskap som gjennom ansatte advokater yter juridiske tjenester, herunder advokattjenester». For alltid.

Les om dommen her

Dette er etter alt å dømme første gang noen er fradømt akkurat denne retten. Nettopp av den grunn valgte aktor at han ikke engang skulle legge ned noen slik påstand. Men sorenskriveren tok spørsmålet opp på eget initiativ, formodentlig vel vitende om at akkurat dette er en svært het potet i det pågående arbeidet med ny advokatlov.

Ingen vandelsregler

Det sentrale er at det i dag kreves bevilling, altså skikkethet, for å være advokat, men ingen form for skikkethet eller vandel for å være eier, daglig leder eller styreleder.

I Advokatlovutvalgets NOU fra 2015 ble det foreslått å innføre en regel om at bare advokater kan eie advokatfirmaer. Noen vandelsregel for å være styreleder eller daglig leder, er derimot ikke foreslått. Det ønsker Advokatforeningen å gjøre noe med.

Ettersom departementet, fem år etter at NOU'en ble levert, stadig ikke har klart å produsere noen proposisjon, sendte Advokatforeningen i vinter en mail med forslag til nye regler. Der viser foreningen til at andre regulerte bransjer, som for eksempel eiendomsmeglere, har vandelskrav til styremedlemmer. Foreningen lufter forslag som krav til vandel eller skikkethet, krav til økonomi, innføring av en partnerprøve, eller regler om at også ikke-advokater må forholde seg til regler for god advokatskikk.

– Må lete med lupe

Generalsekretær Merete Smith mener dagens situasjon er uheldig. 

– Som regel er det advokater som både eier og styrer advokatfirmaer, selv om det er hjemmel for at andre ansatte i firmaet kan være eiere. For advokater er det etter domstolloven et krav om skikkethet. Vi mener at når andre enn advokater har rollen som eier, som daglig leder eller som styremedlem, bør det stilles tilsvarende krav til disse. Etter vårt syn er det uheldig at en advokat som mister bevillingen skal kunne fortsette å jobbe som daglig leder, og fremstå nærmest som om han eller hun driver som før, sier Smith.

Hun mener at dersom man er funnet uegnet til å være advokat, så bør man heller ikke få drive et advokatfirma.

– Til syvende og siste er det klientene dette går ut over. Det er flere advokater som har mistet bevillingen og drevet videre, der du nærmest må lese hjemmesiden med lupe for å skjønne at de ikke lenger er advokater. Da vil mange klienter kunne føle seg lurt, vil jeg tro. Advokatbevillingen skal nettopp sikre at advokaten er tilliten verdig.