Ber regjeringen starte utredning av hat-paragrafen

Med tre mot to stemmer kom Høyesterett nylig til at det er straffbart å si «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV».

Uttalelsen falt i forbindelse med en krangel mellom en 57 år gammel mann og en 16 år gammel jente. Tildragelsen skjedde på Jessheim togstasjon sommeren 2020. Flertallet på tre dommere konkluderte med at den aktuelle uttalelsen er straffbar fordi den ble fremsatt av en voksen til et barn. Om den var fremsatt overfor en voksen, ville den ikke vært straffbar, sto det i dommen.

Førsteamanuensis Anine Kierulf er uenig med flertallet, og har tatt til orde for at lovgiver bør revurdere hele paragrafen. Nå vil lederen av Stortingets justiskomité følge opp saken. I et spørsmål rettet til justisministeren skriver han:

«Førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo har kommentert dommen i en artikkel i Juridika og til nettstedet Rett24. Kierulf mener dommen senker terskelen for hva som er straffbare ytringer, videre oppfordrer hun til at Stortinget bør ta en ny gjennomgang av straffeloven § 185 og hvilket virkeområde den skal ha».

Amundsen peker særlig på Kierulfs uttalelser i et intervju med Rett24 der hun sa:

«Jeg mener dommen er siste tilskudd til en utvikling som er gått gradvis over de siste 10 årene. Den sentrale tanken bak straffeloven § 185 var opprinnelig å ramme ytringer som skaper hat i samfunnet mot minoriteter. Man kan tenke seg nazistisk retorikk, eller slik man hisset opp til forfølgelsene i Rwanda. Tanken var ikke egentlig at paragrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket. Dette er da også grunnen til at loven stiller som vilkår at ytringen er fremsatt offentlig, sier Kierulf.»

– Jeg mener dagens forståelse av straffeloven § 185 er et vesentlig innhugg i ytringsfriheten, og at den går lengre enn det som var Stortingets intensjon ved vedtagelsen av loven. Jeg synes Kierulf gjør godt rede for problemet i det intervjuet som sto i Rett24. Det er skjedd en dreining i hvordan man bruker denne paragrafen. Det får nå noen helt aparte utslag, når fore eksempel Høyesterett kommer til at alder er en faktor. Det er jo helt nytt, sier Amundsen.

Statsråden har rutinemessig seks virkedager på å besvare skriftlige spørsmål fra Stortinget.