Mener Stortinget bør se på hat-paragrafen på nytt

Med tre mot to stemmer kom Høyesterett nylig til at det er straffbart å si «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV».

Uttalelsen falt i forbindelse med en krangel mellom en 57 år gammel mann og en 16 år gammel jente. Tildragelsen skjedde på Jessheim togstasjon sommeren 2020. Flertallet på tre dommere konkluderte med at den aktuelle uttalelsen er straffbar fordi den ble fremsatt av en voksen til et barn. Om den var fremsatt overfor en voksen, ville den ikke vært straffbar, sto det i dommen.

Les: Høyesterett gir barn særlig beskyttelse mot krenkende ytringer

I en artikkel i Juridika tar førsteamanuensis ved UiO Anine Kierulf nå til orde for at hele paragrafen bør endres i kjølvannet av dommen. Hun mener dommen senker terskelen for hva som er straffbare ytringer, og at politikerne derfor bør tenke gjennom hva de egentlig vil med loven.

Ment for noe annet

– Jeg mener dommen er siste tilskudd til en utvikling som er gått gradvis over de siste 10 årene. Den sentrale tanken bak straffeloven § 185 var opprinnelig å ramme ytringer som skaper hat i samfunnet mot minoriteter. Man kan tenke seg nazistisk retorikk, eller slik man hisset opp til forfølgelsene i Rwanda. Tanken var ikke egentlig at paragrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket. Dette er da også grunnen til at loven stiller som vilkår at ytringen er fremsatt offentlig, sier Kierulf.

I artikkelen skriver hun at flertallet, etter hennes syn visker ut to elementer som til nå har vært sentrale ved vurderinger av en ytringer rammes av § 185:

Det første er «forsiktighetsprinsippet», som går ut på at man i strafferettslig sammenheng skal være svært varsom med å tillegges noens uttalelser et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt.

Det andre er «smakløshetsmarginen», som tilsier at det også i rene sjikanetilfeller gjelder en ganske rommelig margin for smakløse ytringer. 

– Dreiningen i retning av vern mot krenkelser er nok skjedd fordi man har ønsket å prioritere den såkalte hverdagsrasismen. Og det kan jo ha gode grunner for seg. Samtidig har vi også et forbud mot å krenke en annens fred med hensynsløs atferd. Man kunne brukt denne bestemmelsen, og latt rasisme komme inn som et straffskjerpende element, sier Kierulf.

Trenger gjennomgang

Hennes hovedinnvending mot dagens praksis handler om vektingen av ytringsfrihet. I artikkelen skriver hun:

«Fordelen med dommen er at den kan gi fremdrift til det flere har tatt til orde for – nemlig at strl. § 185 bør endres. Ikke fjernes, men endres for å klargjøre ordlyden slik at den gjenspeiler det som etter rettspraksis er – eller i alle fall inntil denne dommen har vært – dens virkeområde.»

– Uansett løsning er det i alle fall viktig er at man får gjort en ordentlig gjennomgang av hva bestemmelsen faktisk er ment å ramme, sier Kierulf.

Selv om Høyesterett kom til at den aktuelle uttalelsen var straffbar, ble underrettenes dommer opphevet på et annet grunnlag. Per i dag finnes det altså ingen fellende dom.

Det var advokat Halvard Helle som prosederte saken i Høyesterett. Han opplyser til Rett24 at han foreløpig ikke vet om påtalemyndigheten tenker å kjøre saken på nytt.