Da PWC i 2018 hadde ansatt en ny advokatfullmektig, ble det sendt brev til Tilsynsrådet om at 26 av firmaets advokater skulle være autorisert til å ha kvinnen som fullmektig.
Problemet var at det skulle vært 27 advokater på listen. Ett navn var ved et uhell utelatt. De neste to årene gjennomførte fullmektigen fire sivile rettssaker. I to av disse var det den utelatte partneren som var prosessfullmektig. Dette ble først oppdaget da fullmektigen søkte om bevilling. Hun fikk da avslag, med den begrunnelsen av to av sakene var gjort uten autorisasjon.
Ønsker streng praktisering
Advokatbevillingsnemnda har argumentert med at autorisasjonskravet og ansvarskoblingen mellom prinsipal og fullmektig «er sentrale mekanismer for å beskytte klienten, advokatfullmektigen selv og tillitsforholdet mellom advokatstanden og det rettssøkende publikum. Den konsekvente praktiseringen av regelverket bidrar til å ivareta myndighetenes kontroll med ansvarsforholdet og prinsipalens sikkerhetsstillelse for fullmektigens arbeid».
Fullmektigen gikk til sak, og la ned påstand om at nemndas vedtak var ugyldig. I januar fikk hun medhold i Hordaland tingrett, en avgjørelse staten valgte å anke. Nå har Gulating lagmannsrett behandlet saken, og kommet til samme konklusjon som tingretten.
Nemnda argumenterte i retten for at «ansvarskoblingen mellom fullmektig og prinsipal er viktig av hensyn til det rettssøkende publikum og kontrollen med nødvendig sikkerhetsstillelse for alle som opptrer i rettergang», og at «en streng praktisering gir også fullmektigen, prinsipalen og advokatfirmaet et viktig insentiv til å kontrollere at autorisasjonen er korrekt».
Fullmektigen argumenterte på sin side med at formalfeilen knyttet til autorisasjon ikke hadde noen innvirkning på den prosedyreerfaring som hun faktisk opparbeidet seg.
Lagmannsretten er enig, og skriver:
«Under saksforberedelsen for lagmannsretten har staten med tyngde argumentert for det rettssøkende publikums behov for klare ansvarslinjer til en ansvarlig advokat og rett til forsikringsdekning. Etter lagmannsrettens syn er ikke dette momenter som taler for et krav om «korrekt autorisasjon». Også ved slike formalfeil vil det være en advokat som er ansvarlig, og det er ikke påvist noen reell risiko for at klient skulle bli skadelidende som følge av at «korrekt autorisasjon» mangler.»
Skjer jevnlig
Staten dokumenterte i retten at manglende autorisasjon er et ganske vanlig problem. En gjennomgang av alle bevillingssøknader fra perioden 2017 toil 2021 avdekket at det var gjennomført 134 rettssaker der fullmektigen hadde opptrådt uten autorisasjon. Lagmannsretten mener imidlertid at 134 saker er et ganske lavt tall, sett hen til at det utstedes om lag 500 advokatbevillinger i året:
«Et vilkår om «korrekt autorisering» vil utvilsomt føre til
urimelige resultat i enkelttilfeller, ved at fullmektiger som har godtgjort prosedyreerfaring får underkjent denne som følge av rene formalfeil. Denne risikoen er ikke ubetydelig, selv om lagmannsretten ikke har grunnlag for å konkludere med at det i alle de 134 sakene som er omtalt ovenfor er rene formalfeil.»
Fullmektigen som ikke fikk bevilling tilkjennes fulle sakskostnader på 164.000 kroner, og tingrettens dom om at vedtaket om å nekte bevilling er ugyldig, blir stående.
Avgjørelsen finner du her.
