Rekord er det ikke, men 13 års saksbehandlingstid gjør tvisten som lagmannsretten avgjorde fredag til en av de formodentlig eldste verserende sakene i norsk rettspleie. Stevningen mot staten ved Justisdepartementet ble levert høsten 2007, tingrettsdommen falt desember 2016, og først nå er altså ankeavgjørelsen på plass.

Underveis har saken vært stanset en rekke ganger, ofte flere år av gangen, dels av hensyn til andre, parallelt verserende prosesser, og dels av hensyn til pågående etterforskning i den gamle saken.

Annonse

Er du en fremoverlent jurist med interesse for digitalisering og hjerte for landdyrsektoren?

Anfører EMK

Bakgrunnen er som kjent at saksøkeren, fetteren til Birgitte Tengs, i 1998 ble frikjent for drapet på Tengs, men dømt til å betale erstatning etter sivilrettslige bevisregler. Fetteren har i søksmålet anført at denne dommen er en pågående krenkelse av EMK artikkel 8 og SP artikkel 17, og at saken har ødelagt hans privatliv.

Staten har på sin side anført at det i utgangspunktet må legges til grunn at en rettskraftig avgjørelse er riktig. Staten peker også på at den sivile erstatningssaken er en sak mellom private parter, og at den har vært behandlet av domstolene flere ganger, senest nå i 2020.

Fetteren har fra tidligere fått 600.000 kroner i oppreisning fra staten for urettmessig straffeforfølgning. I tillegg har han fått 613.000 i erstatning for økonomisk tap, og 20.000 euro som følge av dommen i EMD.

Samtidig er han altså selv dømt til å betale 100.000 kroner til Tengs' etterlatte, og fetteren mener dette innebærer et pågående og fortsatt brudd på hans rettigheter etter EMK og SP.

Ikke krenkelse

Lagmannsretten er, i likhet med tingretten, ikke enig:

«Det må som utgangspunkt legges til grunn at eksistensen av en rettskraftig dom ikke innebærer en krenkelse av EMK artikkel 8 og SP artikkel 17. Om situasjonen er en annen dersom beskrivelser i dommen og resultatet klart er feil, slik A anfører for lagmannsretten, er det ikke foranledning for lagmannsretten til å gå nærmere inn på. Lagmannsretten har ikke bevismessig grunnlag for å vurdere eller overprøve innholdet i erstatningsdommen fra 1998.»

Det faktum at Norge i 2003 ble felt i EMD for ordlyden i domspremissene fra 1998, endrer ikke dette, mener dommerne:

«Den krenkelsen som ble fastslått i EMDs dom mot Norge retter seg ikke mot erstatningsdommens materielle innhold, men saksbehandlingsfeil – prosessuelle mangler knyttet til begrunnelsen. EMD har ikke pålagt eller anbefalt endring eller gjenåpning av erstatningsdommen. Saken ligger ikke slik an at gjenåpning er den eneste måten å reparere krenkelsen som ble fastslått i dommen.»

Annonse

Vil du være med å bygge nye Vestfold fylkeskommune?

Vil gå videre

Fetterens prosessfullmektig gjennom alle disse årene, Arvid Sjødin, sier han regner med å forfølge dette spørsmålet helt til EMD.

– Årsaken til at lagmannsretten ikke kan gi oss medhold, er at de mener drapsdommer som ikke er riktig er noe man må leve med. At dette er et interessevalg, der det er viktigere å ta vare på pårørende, enn å få endret en uriktig dom, sier Sjødin.

Han forteller at saken de siste fire årene har vært stanset som følge av at Kripos Cold Case-gruppe har sett på Tengs-saken på nytt.

– Min klient er ikke engang mistenkt i saken lenger. Den uriktige tilståelsen han ga, som er det eneste beviset som noen gang har eksistert, ser man nå helt bort fra. Vi kan imidlertid ikke få dom på erstatning før 98-dommen er endret, og derfor ba vi om ytterligere utsettelse. Men det fikk vi ikke, og vi får ingen informasjon fra Kripos om status i etterforskningen, sier Sjødin.

Han sier avgjørelsen vil bli anket til Høyesterett, og deretter klaget videre til EMD om nødvendig. Også fetterens far er part i søksmålet. Også han ble i sin tid tilkjent oppreisning, blant annet som følge av ransakingen som ble gjort i deres bolig under etterforskningen. Faren representeres av Bent Endresen.

– I tillegg har vi sendt en klage til ØSK-komitéen i Genéve, forteller Sjødin.

ØSK-komitéen er et FN-organ, som behandler individuelle klager mot stater for brudd på Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK).

Deler sakskostnader

Selv om staten vinner saken fullt ut, mener retten at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita saksøkerne fra ansvaret. Retten peker blant annet på styrkeforholdet mellom partene:

«Saken er spesiell, og selv om lagmannsretten ikke har vært i tvil om avgjørelsen hadde A rimelig grunn til å fortsette saken – særlig i lys av den nye etterforskningen som ble iverksatt i januar 2017. Lagmannsretten har ut fra sakens stilling for tingretten heller ikke noe å bemerke til tingrettens sakskostnadsavgjørelse.»

Den siste begjæringen om gjenåpning av den sivile dommen ble tidligere i år forkastet av Agder lagmannsrett, begrunnet i at fristen for å begjære gjenåpning er utløpt. Høyesterett nektet i september i år anken fremmet.

Bistandsadvokaten til Birgitte Tengs etterlatte, John Chr. Elden, er fornøyd med avgjørelsen.

– Dersom fetteren krav hadde nådd frem, ville det vært en krenkelse av menneskerettighetene til Birgittes foreldre, som vi kunne angrepet. De har et menneskerettsbeskyttet krav på å få fastslått ved dom at fetteren er ansvarlig for å ha forvoldt deres datters død, når dette er den faktiske situasjon retten har funnet bevist helt fra 1997, sier Elden.

Les avgjørelsen her