Mannen har vært i Norge siden 1990, og årsaken til at statsborgerskapet er trukket tilbake, er at han etter myndighetenes syn forklarte seg uriktig om egen landbakgrunn den gangen han kom til Norge.

Til tross for at han mistet statsborgerskapet, ble han innvilget ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Den praktiske konsekvensen av å miste statsborgerskapet etter så mange år, er dermed at han blir værende i Norge, men nå med stor gjeld og som sosialklient. NAV krever nemlig tilbakebetalt den urettmessig utbetalte uføretrygden han har fått opp gjennom årene, en gjeld mannen grunnet sin helsesituasjonen ikke har noen mulighet til å betjene.

I dommen Oslo tingrett nylig avsa, anførte UNE at dette er normal praksis ikke legges vekt på helseanførsler, eller NAVs krav om tilbakebetaling. UNE anførte videre at avveiningen i vedtaket var fullt i tråd med den veiledningen som er gitt i lovens forarbeider.

Annonse

Vil du være med å bygge nye Vestfold fylkeskommune?

Alminnelig vurdering

Tingrettsdommer Ingvild Boe Hornburg ser dette annerledes, og skriver:

«Etter rettens syn er det ingenting i forarbeidene som taler for at det ikke skal foretas en alminnelig forholdsmessighetsvurdering. Særlig viser retten til at det i forarbeidene står at det skal legges vekt på hvilken «byrde» som påføres statsborgeren og den nærmeste familie ved å tilbakekalle statsborgerskapet. Videre har retten lagt vekt på at departementet presiserte at listen med momenter ikke var uttømmende, og at temaet for forholdsmessighetsvurderingen er «konsekvensene» tilbakekallet får.

Slik retten vurderer rettskildebildet, skal det foretas en bred vurdering. Det har gjort, må holdes opp mot hans tilknytning til Norge, og i denne vurderingen kan retten legge vekt på en rekke momenter. Dersom lovgiver hadde ment at det ikke skulle legges vekt på visse individuelle forhold, som helse og økonomiske konsekvenser, ville dette etter rettens syn fremkommet eksplisitt av forarbeidene.»

Avventer ankespørsmålet

Regelverket rundt forholdsmessighetsvurderingen ble endret for tre år siden, og ifølge mannens prosessfullmektig er dette er den første dommen etter nytt regelverk. Han mener dommen, hvis den blir stående, viser at praksis til nå har vært feil.

– Vi konstaterer at retten er enig med oss på de sentrale punktene i dommen. Det er verken noe i lovens ordlyd eller forarbeider som tilsier at blant annet helsesituasjonen og NAV-kravene ikke skal vektlegges i forholdsmessighetsvurderingen. Det er da helt korrekt, og i tråd med lovgivers intensjon, at retten kommer til at tilbakekall av statsborgerskap er uforholdsmessig og at UNEs vedtak er ugyldig. Vi vil nå avvente til staten har tatt stilling til ankespørsmålet, sier André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland