Ti, tolv, to og tretten.
Det er antall måneder de siste fire statsrådene har styrt Justisdepartementet. Og innimellom disse har det vært to konstituerte. Siden Anders Anundsen valgte å gå av før jul 2016, har de ansatte i Justisdepartementet måtte forholde seg til mer eller mindre kontinuerlig utskifting av politisk ledelse. Når den nye statsråden nå skal inn, fremhever derfor flere sentrale kilder Rett24 har snakket med behovet for å reparere ustabiliteten, gjennom å få på plass en stabil statsråd med erfaring og autoritet.
I tillegg vil regjeringen nå være avhengig av støtte fra et FrP som ikke lenger har helhetlig regjeringsansvar. Få tror FrP vil ha mindre ønske om å markere seg på hjertesaker som asylpolitikk, kriminalitet og politi, frem mot neste valg. Den neste justisministeren vil derfor få en langt mer krevende jobb med å manøvrere i Stortinget. Flere kilder peker på behovet for at den neste statsråden kan dette spillet.
Nye dragkamper
Eksempler på saker som nå kommer i spill, er blant annet:
- Beslutningen om ny struktur i domstolene, der det distriktspolitiske elementet allerede ligger tungt over prosessen.
- Det kontroversielle forslaget om digitalt grenseforsvar. Forslaget sokner formelt til Forsvarsdepartementet, men justis er tungt involvert. Har har FrP til nå vært lunkent lojale mot Høyre, men i opposisjon er dette ikke like opplagt. FrP var i sin tid arge motstandere av Datalagringsdirektivet, som hadde enkelte parallelle problemstillinger. For Venstre har forslaget hele tiden vært en svært rød klut, og partiet har varslet en potensiell dissens i regjeringen.
Fire fremheves
Tradisjonelt er justisministerposten blitt ansett som en post der man kan tape mye og vinne lite. Den har derfor sjelden vært gjenstand for harde dragkamper mellom partiene. FrP ønsket justis for å få kontroll med asyl- og kriminalpolitikk, men ingen kilder Rett24 har snakket med tror KrF vil være interessert i å bruke en av sine få statsrådsposter på disse temaene.
Dermed står det trolig mellom Høyre og Venstre, som begge har tunge kandidater til jobben. Blant kilder Rett24 har snakket med, er det flere navn som sirkulerer, men fire navn fremheves av alle:
- Monica Mæland (H)
- Peter Frølich (H)
- Iselin Nybø (V)
- Sveinung Rotevatn (V)
Skulle Høyre ende med Justisdepartementet, vil sittende Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland være en høyaktuell kandidat. Mæland drev egen advokatpraksis før hun ble politiker på heltid, og var byrådsleder i Bergen i ti år. Hun har vært med i Regjeringen Solberg helt siden den ble dannet i 2013, først som næringsminister, og siden 2018 i sin nåværende post. Den andre åpenbare høyrekandidaten er justispolitisk talsmann Peter C. Frølich. Også Frølich er utdannet jurist, og har markert seg som en tydelig stemme i justispolitikken gjennom sine drøye seks år i justiskomitéen.
Mæland har med andre ord statsråderfaringen flere kilder mener Justisdepartementet nå trenger, men null erfaring fra Stortinget, som også etterlyses. For Frølich er det stikk motsatt.
Nybø og Rotevatn
Skulle Venstre ende med Justisdepartementet, fremhever flere kilder Rett24 har snakket med statsråd for høyere utdanning Iselin Nybø. Utdannet jurist, fire års erfaring fra Stortinget og to års erfaring som statsråd er en CV som passer den profilen flere ønsker seg.
Samtidig er det liten tvil om at klima-statssekretær Sveinung Rotevatn er manges klare favoritt til jobben. Også han har juridikum og fire års erfaring fra Stortinget, og to års erfaring i regjeringskontorene. Riktig nok har den tidligere Unge Venstre-lederen aldri vært statsråd, men til gjengjeld har han vært statssekretær i nettopp Justisdepartementet.
Dark horses
Blant de mindre sannsynlige, men ikke helt usannsynlige, kandidatene, nevner kilder Rett24 har snakket med blant andre stortingsrepresentant Abid Q. Raja (V), som i dag er justispolitisk talsmann for partiet.
Ekteparet Stian og Marit Berger Røsland (H) er også på den lengre listen. Den tidligere byrådslederen i Oslo er i dag partner i Selmer, mens hans ektefelle, som en kort periode var europaminister, er advokat i Equinor og styreleder for Norges institusjon for menneskerettigheter.
Skulle den politiske, kjønnsmessige og geografiske regjeringskabalen ende med et bytte i Utenriksdepartementet, er dessuten juristen Ine Marie Eriksen Søreide (H) en mer enn kvalifisert kandidat.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Abid Raja sitter i justiskomitéen. Det riktige er at han er justispolitisk talsmann, mens han sitter i finanskomitéen og utenriks- og forsvarskomitéen.
