I 2016 inngikk daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sannner Klarspråk-avtalen med Universitetet i Oslo. Der forpliktet departementet seg der til å stille 30 millioner kroner til rådighet over en 10-års periode, med mål om at uteksaminerte jusstudenter skal ha «utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster».

Siden den gang har departementet byttet både navn og regjering, og i september kunne nettavisen Khrono fortelle at departementet tenkte å si opp avtalen, som altså egentlig skulle løpt i tre år til.

Annonse

Er du vår nye arbeidsrettsjurist?

Økset i budsjettet

Da statsbudsjettet ble lagt frem sist uke ble kuttet et faktum. I budsjettet for kommunal- og distriktsdepartementet, som det nå heter, skriver departementet:

«For å frigjere midlar til andre føremål, blir ikkje løyvinga til ARENA vidareført i 2024. Av same grunn vil departementet seie opp avtala med UiO om Klart språk i juridisk utdanning og forsking.»

ARENA er et prosjekt ved samfunnsvitenskapelig fakultet om den norske forvaltningens integrasjon i EU-forvaltningen, som altså lider samme skjebne som klarspråk-satsingen.

– I det brevet vi fikk som forhåndsvarsel før sommeren, sto det at departementet var veldig fornøyd med prosjektet. Men likevel skal de nå bruke penger på noe annet. Det opplever vi som veldig merkelig, sier dekan ved juridisk fakultet, professor Ragnhild Hennum.

– Veldig risikabelt

Ett av de mest eksternt synlige utslagene av prosjektet har vært Lovkonferansen, som i sommer trakk smekkfullt hus og med 600 påmeldte i Universitetets Aula. I 2018 ble dessuten Jon Christian Fløysvik Nordrum ansatt som førsteamanuensis i klarspråk og lovgivningslære.

nordrum lovkonferanse.jpg
Køen gikk ut til Karl Johan da Jon Christian Fløysvik Nordrum inviterte til Lovkonferanse i juni.

Les: Møt Norges første juridiske klarspråk-forsker

– Det blir forholdsvis vanskelig for fakultetet å inngå den type avtaler i fremtiden, om vi når som helst kan oppleve at departementet trekker seg ut, sier Hennum.

– Hvorfor det?

– Fordi vi i et slikt prosjekt påtar oss forpliktelser, vi inngår andre avtaler, vi ansetter og lager innhold. Dette blir jo veldig risikabelt dersom departementet uten videre kan trekke seg fra det hele. Men først og fremst er det synd fordi vi trenger klarspråk som satsing. Prosjektet har fått svært mange forespørsler fra ulike deler av offentlig forvaltning, blant annet kommunene, vi har avholdt lovkonferansene, og inngått samarbeid blant andre Universitetet i Bergen og Nav. Dette er et veldig aktuelt tema, og for meg er det veldig rart at departementet tenker på denne måten.

– Er det mulig å drive prosjektet videre på eget budsjett?

– Nei, vi kan ikke drive prosjektet videre på eget budsjett.

– Hva skjer da videre? 

– Det er for tidlig å si noe nøyaktig om konsekvensene, vi må ta en gjennomgang først. Men prosjektet er avhengig av ekstern finansiering.

Annonse

Utgreiarar i Noregs Høgsterett

– Har valgt en omprioritering

Statssekretær Gunn Karin Gjul i kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter at dette ikke kommer som følge av dårlige resultater.

Forskrift.JPG
En klarspråkklassiker.

– Nei, det er ikke misnøye med prosjektet. Dette ble også formidlet til Universitetet i Oslo i Kommunal- og distriksdepartementets (KDD) brev av 24. mai 2023: «KDD er svært tilfreds med måten UiO har oppfylt sine forpliktelser i avtalen og håper at UiO kommer til å videreføre arbeidet med klart juridisk språk som en fast del av fakultetets virksomhet som det var planlagt jf. avtalen fra høsten 2016.»

– Hvorfor ønsker ikke departementet å videreføre avtalen?

– Regjeringen har valgt å gjøre en omprioritering av midler i en periode med stramme budsjetter. Det ligger også et forbehold i intensjonsavtalen om eventuelle nødvendige omprioriteringer og Stortingets årlige budsjettvedtak.

– Er mulig å spesifisere hva som er prioritert foran?

– Nei, det er ikke mulig.

– Har prioriteringen sammenheng med at utdanning i utgangspunktet hører inn under Kunnskapsdepartementet?

– Nei. Prosjektet dreier seg ikke bare om utdanning, men også om forskning og formidling, sier Gjul.

I avtalen fra 2016 står det at det «tas rutinemessig forbehold om eventuelle nødvendige omprioriteringer og Stortingets godkjenning av budsjettvedtak». Avtalen forutsetter også at prosjektet videreføres som en fast del av fakultetets virksomhet etter at 10-årsperioden er utløpt.