Spiller det noen rolle hva man er dømt for når det gjelder oppføring i DNA-registeret?

Etter lovens ordlyd er svaret nei – politiregisterloven § 12 krever kun at det er ilagt straff for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff.

I et søksmål reist av en mann som i 2012 ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder for skattesvik, reises imidlertid spørsmålet om DNA-registrering for denne type lovbrudd er et lovlig inngrep etter EMK art. 8 om privatlivets fred. Saken koker ned til om inngrepet er forholdsmessig og nødvendig i et demokratisk samfunn.

– Vurdert av lovgiver

Statens anførsel er at lovens ordlyd bygger på en grundig og samvittighetsfull interesseavveining, slik EMK krever: «Vurderingene viser også at lovgiver har identifisert og avveid de berørte interesser i den "fair balance"-vurderingen som skal gjøres. Lovforarbeidene viser at nasjonal lovgivning tilfredsstiller kravet om "relevant and sufficient reasons for the interference"», refererer Borgarting.

Den skattedømte mannens prosessfullmektig, John Chr. Elden, sier til Rett24 at DNA-registreringer er nyttige i saker der det legges igjen tekniske spor som kan undersøkes og sjekkes, men peker samtidig på at lovbrudd som skattesnyteri og hastighetsovertredelser sjelden oppklares ved DNA-prøver.

– Det er på det rene at DNA-registrering er et inngrep i privatlivet, og for at det kan gjennomføres må det være nødvendig i et demokratisk samfunn – det må altså ha et selvstendig formål for kriminalitetsbekjempelse ut over registreringen i seg selv. Når vi heller ikke har noen fungerende sletteregler, mener vi det norske systemet er i strid med EMK. Vi er glad for at vi langt på vei fikk medhold av lagmannsretten, selv om de under tvil forkastet anken.

– Høyesterett neste, sier Elden.

Godtas i andre land

Lagmannsretten gjør en omfattende gjennomgang av både EMD-praksis og annen europeisk rett, og koker konklusjonen ned til at inngrepet under tvil er forholdsmessig.

Retten skriver blant annet:

«I vår sak er (saksøkers) hovedanførsel at enkelte typer lovovertredelser ikke tilfredsstiller proporsjonalitetskravet for DNA-registrering, idet informasjon om en persons DNA primært er egnet til å avdekke seksual-, volds- og vinningsforbrytelser. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at EMD skiller mellom ulike typer forbrytelser ved forholdsmessighetsvurderingen.»

(...)

I Sverige kan alle som er dømt til annen reaksjon enn bøter registreres, uavhengig av type kriminalitet. I Danmark skal/kan personer som er eller har vært siktet for lovbrudd som kan medføre fengsel i minst 1 ½ år registreres. I England er det avgjørende om vedkommende har begått et lovbrudd som er «recordable», det vil si kan medføre fengselsstraff.

Som utvalg og departementet er inne på i lovarbeidene, er det gode reelle grunner for å knytte registrering opp til lovbrudd som kan medføre fengselsstraff, fremfor å gjøre registrering beroende på en vurdering i det konkrete tilfelle ut fra lovbruddets karakter eller andre behovsbetraktninger. Slike regler åpner for forskjellsbehandling».

– Tvilsomt

Retten legger videre, i tråd med anførselen fra saksøker, til grunn at det ved skattesvik er liten sannsynlighet for at registrering av vedkommendes DNA vil bidra til å oppklare senere lovbrudd.

«I dette perspektivet – og hensett nasjonalstatens skjønnsmargin – er det etter lagmannsrettens syn noe tvilsomt om inngrepet overfor (saksøker) er nødvendig i et demokratisk samfunn, og dermed proporsjonalt, hvis registreringen i praksis er evigvarende slik som anført av (saksøker). Denne anførselen er ikke imøtegått av staten.

Lagmannsretten har likevel kommet til at registreringen i dette tilfelle ikke innebærer en krenkelse av EMK artikkel 8 annet ledd. Det legges blant annet avgjørende vekt på alvoret i de forhold (saksøker) er domfelt for, at DNA-registering og den forutgående undersøkelsen må vurderes som et beskjedent inngrep, også sammenlignet med andre inngrep i privatlivet som har blitt godtatt av EMD, sammen med de vanskelige skjønnsmessig grensedragninger som et utstrakt sletteregelverk vil åpne for.» (Rett24 korrigerer ikke ortografi i direkte sitater fra rettsavgjørelser, red.anm.)

Dommen er i tråd med tingrettens avgjørelse.

Les hele dommen her