Det er gått tre og et halvt år siden den såkalte Cold Case-gruppen i Kripos ble etablert. Og ved et underlig sammentreff falt det seg slik at det sist uke ble avsagt dom i begge de to første sakene fra denne spesialgruppen for gamle, henlagte straffesaker. Begge endte med domfellelse:

  • Torsdag ble en mann fra Sri Lanka dømt til 11 års fengsel i den såkalte Sjøvegan-saken fra 1998, der Marie-Louise Bendiktsen (59) ble voldtatt og drept. Saken gikk i Nord-Troms tingrett.
  • Fredag falt deretter dom i Martine-saken fra 2006, der en dagmamma er tiltalt for vold som førte til at en 1-åring døde. Dette var ankebehandling i Borgarting, etter at dagmammaen ble frikjent i tingretten. Hun har hele tiden nektet straffskyld.

I Martine-dommen som kom fredag, skriver Borgarting at påtalemyndigheten «kan bebreides for at det har tatt så lang tid å oppklare og iretteføre saken». I dommen fremholder retten at det ikke er fremlagt nye bevis «som ikke var tilgjengelige eller kunne ha vært innhentet før påtalemyndigheten besluttet henleggelse i 2009».

– En tung avgjørelse

Den nå domfelte dagmammaen var siktet sist saken ble etterforsket, men saken ble henlagt. Først av statsadvokat Svein Holden, deretter gjenåpnet av Riksadvokaten etter klage fra de etterlatte, og deretter henlagt nok en gang av Riksadvokaten. I et intervju med Rett24 i påsken, fortalte nå eks-statsadvokat Svein Holden at henleggelsen av Martine-saken var en avgjørelse som hadde plaget ham.

– Jeg syntes det var en tung avgjørelse å sende saken tilbake til politiet, sa Holden.

Holden er i dag advokat, og ønsker ikke å kommentere dommen. Statsadvokat Marit Formo, som har aktorert saken, mener den medisinske fagkyndigheten er tydeligere nå enn den gangen.

– Vi har merket oss det retten skriver, men vi mener at den opprinnelige etterforskningen var grundig. Og så vidt jeg har kunnet se, ble det gjort veldig grundige påtalemessige vurderinger. Dette var en veldig vanskelig sak.

– Men hva var nytt nå, som gjorde at dere kom til en annen konklusjon med hensyn til å ta ut tiltale? 

– Det helt sentrale nye var knyttet til medisinsk fagkyndighet. Begjæringen om ny etterforskning kom fordi de etterlatte ønsket å få undersøkt om det forelå ny forskning. Og i løpet av årene har man fått mye ny erfaring på dette området. Nevrokirurgene uttalte seg annerledes i dag enn sist. De er sikrere på skadetidspunktet enn de var den gangen. Også på andre områder er det kommet ny kunnskap. Vi mente at det av den grunn ikke er grunnlag for strafferabatt. Det var lagmannsretten ikke enig i, men straffutmålingen var ikke det viktigste her. Det helt sentrale for oss har vært å få fastslått ansvaret for dette dødsfallet sier Formo.

Lagmannsretten mener normalstraffen ville vært mellom seks og sju år, men lander etter fradrag for «det svært lange og unødvendige tidsforløpet» på fire års fengsel. Retten legger til grunn at den relevante medisinske kunnskapen forelå allerede før henleggelsen i 2009.

Lover ikke flere

Hvor mange flere saker Cold Case-gruppen jobber med, vil Kripos ikke opplyse. Men noen av de pågående etterforskningene er kjent, som

  • Therese-saken fra Drammen i 1988,
  • Birgitte Tengs-saken fra Karmøy i 1995, og
  • Tina Jørgensen-saken fra Stavanger i 2000.

Gruppen ledes av politiinspektør Espen Erdal. Han opplyser at det så langt ikke foreligger noen henleggelser blant sakene de har gått inn i, men nå har han altså to domfellelser. Om enn ikke rettskraftige.

– Når kommer neste tiltale?

– Det er umulig å si. Det kan bli lenge til. Det er ingen enkle løsninger her. Noen av sakene må nok alle belage seg på at vil forbli uoppklart. Det er ikke slik at bare man får en coldcase-gruppe, så blir sakene løst, sier Erdal.

– Hvordan skiller dette arbeidet seg fra andre etterforskninger du har gjort?

– Ikke uventet er dette veldig et krevende arbeid. Fordi det er gått så lang tid, er mange av bevisene enten borte eller svekket. Det er også slik at vi står overfor endel etiske problemstillinger, som man ikke har i samme grad i nye etterforskninger.

Som hva da?

– Når vi går inn en 15-20 år gammel sak, og finner en håndfull kandidater som det kunne være ønskelig å undersøke alibiene til, så er det en utfordring å begynne med avhør av familie og daværende omgangskrets. Man setter i gang noe i nærmiljøet. Man risikerer å stigmatisere personer, og gi dem en merkelapp de kanskje aldri vil bli kvitt om saken ikke løses. I ferske saker vil det alltid være mange som avhøres, og da vil man kanskje ikke stigmatisere like mye. Så det er noe vi må ha et bevisst forhold til, sier Erdal.