I en serie artikler i 2020 omtalte VG forskjellige deler av advokatfirmaet Rogstads virksomhet. Ett av elementene var den nære tilknytningen mellom Rogstad og et tolkefirma, som Rogstads advokater har benyttet i forbindelse med Lime-saken.
I kjølvannet av VGs artikler besluttet Oslo tingrett i fjor sommer å revurdere en tolkeregning som allerede var blitt godkjent. Regningen var attestert av Rogstad-advokat Morten Kjensli, og gjaldt et bevisopptak.
Tingretten ba om å få oversendt det oversatte materialet, som i hovedsak handlet om utskrifter av KK-materiale. Av lagmannsrettens avgjørelse, som ble avsagt mandag, fremkommer at tingretten aldri mottok dette.
Tingretten omgjorde deretter godkjenningen, og la vekt på at tolken viste seg ikke å være formelt kvalifisert, at arbeidet ikke var dokumentert, og at hun dessuten var ansatt som advokatfullmektig i Rogstad.
Kappet en ukes arbeid
Etter en samlet vurdering besluttet Oslo tingrett å sette ned tolkehonoraret fra 156 til 120 timer, en differanse på 37.000 kroner. Det er denne beslutningen lagmannsretten nå har opphevet, under dissens. Dissensen går ikke på resultatet, men på begrunnelsen.
Lagmannsrettens flertall mener avgjørelser etter salærforskriften har et «klart forvaltningsrettslig preg», og at det ved omgjøringer derfor må tas hensyn til forvaltningsrettslige prinsipper. Retten skriver:
«Etter flertallets oppfatning må en omgjøring i det minste bygge på en konkret interesseavveining, svarende til den ulovfestede omgjøringsadgangen for forvaltningsvedtak. I denne saken vil det blant annet måtte ses hen til karakteren av de nye opplysningene og betydningen av disse for rimeligheten og nødvendigheten av arbeidet, samt den tiden som er gått siden kravet ble akseptert. Dersom salærforskriften § 5 i det hele tatt gir hjemmel for å rette et refusjonskrav mot advokaten, vil interesseavveiningen også måtte omfatte rimeligheten av at det rettes et refusjonskrav mot advokaten etter at tolken har fått full dekning. Flertallet kan ikke se at tingretten har foretatt noen slik bred avveining av interessene i spørsmålet om omgjøring. I stedet synes tingretten å ha lagt til grunn at salærforskriften uten videre åpner for at det treffes en ny beslutning om omfanget av rimelig og nødvendig arbeid dersom det tidligere er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.»
Flertallet bemerker også at den finner det tvilsomt om det i det hele tatt er adgang til å rette et slikt krav mot advokaten som har attestert regningen, og at en slik omgjøring uansett ikke vil gi tvangsgrunnlag for inndrivelse.
– Kampanje
Mindretallet i lagmannsretten mener det overhodet ikke er adgang til å rette et slikt krav mot Kjensli, ettersom rettens godkjennelse av tolkens krav ikke er en avgjørelse rettet mot ham. Et krav fra tingretten må eventuelt hjemles i den ordinære erstatningsretten, mener mindretallet.
Styreleder Steingrim Wollan i Rogstad mener det har foregått en kampanje mot firmaet Rogstad, og kalte i sin anke tingrettens brev for «helt usedvanlig insinuant og mistenkeliggjørende».
– Anken ble sendt 2. desember 2020, og jeg nedla prinsipal påstand om at saken måtte avvises. Lagmannsretten har brukt seks måneder på å avsi kjennelse. Jeg er ikke i tvil om at mindretallets begrunnelse er den korrekte, men jeg tenker ikke å anke over at det ikke var flertall for avvisning, sier Wolland.
Sorenskriver i Oslo tingrett, Yngve Svendsen, forteller at det ikke foreligger noen beslutning om hva tingretten tenker videre om saken.
– Vi registrerer at lagmannsretten har vurdert denne saken annerledes enn dommeren i tingretten, og har ingen kommentarer utover det. Dommeren har foreløpig ikke tatt stilling til om hun vil vurdere kravet på nytt etter lagmannsrettens kjennelse, eller anse saken som avsluttet, sier Svendsen.
