I påvente av at Høyesterett skal avgjøre det overordnede spørsmålet i april, spriker underrettspraksis i spørsmålet om departementets adgang til å skyte ulv i ulvesonen.

I fjor sommer sa Borgarting lagmannsrett nei til skyting. Det er denne saken som skal opp i Høyesterett etter påske. Det samme sa Oslo tingrett for et par uker siden. Fredag kom Borgarting lagmannsrett til motsatt resultat.

Retten skriver at den ikke deler rettsoppfatningen som tre andre dommere ved samme domstol la til grunn i fjor. «I en sak som den foreliggende har en tidligere lagmannsrettsdom, som ikke er rettskraftig, ikke selvstendig rettskildemessig verdi ut over den argumentasjonen avgjørelsen bygger på. Det følger av det ovennevnte at denne lagmannsretten har et annet syn på rettskildene», heter det i kjennelsen som kom fredag.

Annonse

Vi søker in-house jurist til Norges største helseteknologimiljø

Konkretisering

Et sentralt poeng er at man i ulvesonen har etablert et bestandsmål på antall ulv. Et springende punkt er hvor mye som skal til for å skyte ulv som går ut over dette bestandsmålet, etter hvert som de formerer seg. I kjennelsen skriver lagmannsretten at man for å felle ulv inne i ulvesonen må gjøre en interesseavveining, der distriktspolitiske hensyn, konfliktdemping og økt tillit til rovviltforvaltningen kan tillegges adskillig vekt.

«Det vil som regel ikke la seg gjøre å påvise konkret hvordan disse interessene gjør seg gjeldende for bestemte mennesker, grupper av mennesker og ulike aktiviteter, men det kan ikke være avgjørende. Det skal legges vekt på om bestandsmålet er nådd. At bestandsmålet er nådd, er ikke i seg selv tilstrekkelig for felling, men rovviltforvaltningen skal legge betydelig vekt på bestandsmålene», skriver lagmannsretten.

Kjennelsen formulerer seg, når det gjelder kravet om konkretisering, noe annerledes enn den forrige lagmannsrettsavgjørelsen. Borgarting skrev den gang: 

«Et utgangspunkt (...) for den videre drøftelsen er etter dette at oppnåelse av bestandsmålet ikke er tilstrekkelig til å begrunne felling i ulvesonen, og at det heller ikke gir presumsjon for fellingsadgang. Det må påvises konkrete merbelastninger utover dette, som er forårsaket av det enkelte revir som skal tas ut, og departementet måtte konkretisere hvordan dyrene påvirket disse hensynene».

Konfliktdemping

I vedtaket som lagmannsretten nå har godtatt, skrev departementet blant annet at at «befolkningens tillit til forvaltningen av ulv er avhengig av at forvaltningen er i tråd med føringene som følger av Stortingets vedtatte bestandsmål», og at fellingen etter departementets syn vil virke konfliktdempende.

Borgarting skriver:

«Departementet mener at offentlige hensyn av vesentlig betydning veier tyngre enn vernehensynene, og legger særlig vekt på hensynet til å skape tillit til forvaltningen og konfliktdemping. Etter departementets syn ivaretas disse hensynene best ved en forvaltning som følger opp Stortingets vedtatte bestandsmål i så stor grad som det er faktisk og rettslig mulig.

I lys av den lovtolkningen lagmannsretten har lagt til grunn ovenfor, særlig at Stortinget i 2020 ga uttrykk for en klar forventning om at rovviltforvaltningen skal legge betydelig vekt på bestandsmålene ved anvendelsen av naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, er det etter lagmannsrettens syn ikke grunn til å sette departementets interesseavveining til side som uriktig.»

Lagmannsretten mener det ikke er grunnlag for å gi kjennelsen oppsettende virkning, ettersom det ikke er fare ved opphold. Rettens poeng er at selv om de aktuelle ulvene skulle bli skutt i løpet av kort tid, så vil bestanden bestå og nye kull komme til.

Annonse

Bli en del av vårt ledende M&A- og kapitalmarkedsteam!

Dropper anke

Siri Martinsen, leder i NOAH, sier til NTB at avgjørelsen nærmest legger opp til at staten kan erstatte lovens vilkår med et bestandsmål.

– Det kan ikke være riktig juss. Det svekker tiltroen til rettsvesenet når man har grundige dommer som tilsier at staten gjør ulovlige vedtak, sier hun til NTB. Samtidig opplyser hun at avgjørelsen ikke ankes.

– Vi vet at erfaring at når det åpnes for jakt, så skytes ulvene i løpet av helgen. Det har ingenting for seg å bringe dette videre, for i en forføyningssak må det være ulver som kan reddes, sier hun til NTB.

Miljøvernminister Espen Barth Eide (Ap) skriver på regjeringens hjemmeside at han er fornøyd med dommen.

– Lagmannsrettens kjennelse er viktig for å kunne regulere ulvebestanden i samsvar med bestandsmålet Stortinget har fastsatt. Ulveforvaltning er konfliktfylt, og jeg mener det mest konfliktdempende er å regulere ulvebestanden i samsvar med bestandsmålet, skriver Eide.

Borgartings avgjørelse kan du laste ned her.