Under etterforskningen av den såkalte Lime-saken, ble det foretatt telefonavlytting. Bakgrunnen var mistanke om grov menneskehandel.
I fjor sommer besluttet påtalemyndigheten at KK-materialet fra én av de tiltalte skulle oversendes til Skatteetaten. Dette vedtaket har den avlyttede mannen påklaget, under henvisning til at loven ikke hjemler en slik utlevering av avlyttede samtaler.
Oslo tingrett kom i fjor høst til at utleveringen var i orden og vedtaket gyldig, men nå er Borgarting, med to mot én stemme, kommet til motsatt resultat.
Sekundærbruk
Den avlyttede mannen mener påtalemyndighetens taushetsplikt forhindrer dem fra slik utlevering. Staten viser på sin side til at det avlyttede materialet lovlig ble gjort til en del av straffesakens dokumenter, og bevisført for åpne dører under hovedforhandlingen. De mener derfor det kan utleveres etter politiregisterloven § 30, som åpner for utlevering av opplysninger til offentlige organer.
Lagmannsrettens flertall, Anders Bøhn og Espen Sandvik, skriver at det er ikke omtvistet at kommunikasjonskontrollen som sådan, og den etterfølgende bruken av KK-materialet i straffesaken mot Bashir, var lovlig.
«Spørsmålet er om også en sekundærbruk av KK-materialet i form av utlevering til skattemyndighetene, for skattemessige formål, er tillatt.»
Etter ordlyden har staten ikke lov til å utlevere KK-materiale i en situasjon som dette, men staten anfører at materialet skifter status når det bli fremlagt i åpen rett, og i stedet blir saksdokumenter i politiregisterlovens forstand. Flertallet skriver:
«Statens syn om at taushetsplikten i straffeprosessloven § 216 i ikke får anvendelse på KK-materiale som inngår i «sakens dokumenter», eller som er dokumentert for åpen rett, forutsetter følgelig en innskrenkende fortolkning av § 216 i. En slik tolkning vil ha den konsekvens at det åpnes for en bruk av KK-materiale som ikke er hjemlet i unntaksreglene i § 216 i, og som motsetningsvis er forbudt etter utgangspunktet i § 216 i, dersom lovens ordlyd legges til grunn. Dette er problematisk med tanke på kravet til hjemmel for bruk av KK-materiale.»
Og videre:
«Selv om de reelle hensynene staten anfører utvilsomt er av vekt og høyst legitime, bør domstolene, ut fra det grunnleggende prinsippet om uavhengighet fra den utøvende makt og ut fra den erkjennelsen at maktforholdene kan endre seg også i et demokratisk land som Norge, være forsiktig med å akseptere det staten til enhver tid anfører som reelle behov som grunnlag for skjønnsmessige utvidende tolkninger av lovregler på et område som dette.»
Flertallet skriver at det etter deres syn må være en lovgiveroppgave å gi hjemmel i et tilfelle som dette.
Kan skifte status
Dommeren i mindretall, Michael Reiertsen, som forøvrig har en doktorgrad i EMK artikkel 13, er ikke enig. Han skriver i sitt votum at politiregisterloven, etter hans syn, gir tilstrekkelig klar hjemmel, og at KK-materialet kan «skifte status» til saksdokumenter når det fremlegges i åpen rett. Reiertsen skriver:
«Mindretallet viser til at utleveringen har et legitimt og lovlig formål. Inngrepet var under enhver omstendighet lite alvorlig. Som nevnt over kan det være tvilsomt om utlevering av opplysninger, som er gjort offentlig tilgjengelig under en åpen hovedforhandling, utgjør et inngrep i retten til privatliv slik denne er vernet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Utleveringen må under enhver omstendighet anses forholdsmessig i lys av formålet med utleveringen. Dette kan stille seg annerledes for det gjenstående KK-materialet som ble gjort til en del av straffesaken, men som ikke ble ført for åpen rett under hovedforhandlingen. Denne saken gir imidlertid ikke nærmere foranledning til å gå inn på det.»
Prinsipielle spørsmål
Mannens prosessfullmektig, Jørn Terje Kristensen, mener begge votumene fra Borgarting er gode drøftelser.
– Saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til bruk av materiale innhentet gjennom kommunikasjonskontroll. Vi har respekt for at saken gjelder spørsmål som fortjener en grundig behandling, som den også har fått. Både flertallets og mindretallets begrunnelser er grundige og gode. Vår vurdering er at flertallets lovtolkning er riktig. Strpl §§ 216i og 216g er spesialreguleringer, og gitt at dette gjelder inngrep i den personlige integritet, så må ordlyden – etter vårt syn – tillegges avgjørende vekt. Om utlevering er mer eller mindre inngripende i denne saken, eller andre konkrete vurderinger av for eksempel legitime myndighetsbehov, bør ikke tilsi at man gjør flere unntak fra taushetsplikten enn det som uttrykkelig fremgår av strpl § 216i, sier Kristensen.
Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell opplyser at Justisdepartementet ennå ikke har tatt stilling til ankespørsmålet.
