Hovedbudskapet fra Forvaltningslovutvalget var i vår at den mer enn 50 år gamle forvaltningsloven fungerer bra, og at det ikke var grunnlag for radikale omlegginger.

Det resulterte i et lovforslag som av flere ble karakterisert som konservativt og forsiktig. Mandag gikk høringsfristen ut, og også her er det flere som fremhever akkurat dette. Sivilombudsmannen skriver at forslaget «ikke innebærer noen nevneverdig styrking av privates rettigheter eller rettsikkerhet», og at forslaget i hovedsak viderefører dagens rettstilstand.

En nyvinning er imidlertid innføring av en generell hjemmel for helautomatiske forvaltningsvedtak, eller «robotjurister». Særlig på trygderettens område er dette spådd å kunne få stor betydning. Blant de mest uttalte kritikerne er likevel professor og digitaliseringsspesialist Dag Wiese Schartum. Han mener forslaget er så lite fremtidsrettet at «departementet bør bruke noe tid på å "tenke fra grunnen av"». Schartum skriver:

«Forslagene i NOU 2019: 5 gir etter min mening få av de svarene norsk digital forvaltning trenger, og er ikke et tilstrekkelig grunnlag for en fremtidsrettet forvaltningslov på området digital forvaltning.

Et grunnleggende problem med NOU 2019: 5 er etter min mening en tilsynelatende manglende ambisjon om å tenke nytt. Uten nye tanker om og modeller for hva moderne forvaltning kan og bør være, vil det etter min mening ikke være mulig å utvikle en forvaltningslov for fremtiden.»

Heller ikke professor Erik Boe er overbevist, og skriver:

«Lovforslagene er for tradisjonelle, enten fordi de ikke rydder tilstrekkelig opp i problemområder, eller fordi lovutkastet er for lite nyskapende og for lite orientert mot tiden som vi går inn i.»

Erstatning

Ett tema som raskt blinket seg ut som kontroversielt i utvalgets forslag, var tanken om å fjerne borgerens rett til å få dekket sakskostnader dersom en klage fører frem. Flertallet mener at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik. Forvaltningsorganet skal bare kunne holdes ansvarlig etter ordinære erstatningsprinsipper.

Dette forslaget får lite støtte, ikke engang fra kommunene. KS skriver:

«KS er enig med flertallet når det uttaler at det offentlige har et eget ansvar for å utrede og veilede private parter. KS støtter likevel ikke flertallets forslag. KS vektlegger at i de tilfeller hvor kommunen har gjort en feil, og innbygger påføres kostnader til advokat for å rette opp i feilen, vil en rett til dekning av nødvendige være egnet til å skape tillit til forvaltningen.»

LO er sterkt kritisk til forslaget, og skriver at det ikke skal «være nødvendig at en part pådrar seg kostnader for å oppnå at det treffes lovlige og rettmessige vedtak», mens Advokatforeningen omtaler forslaget som «smålig».

Kommunalt selvstyre

Et annet forslag med en viss politisk spenning, var utvalgets forslag om å fjerne ordet «stor» fra paragrafen som i dag sier at det skal legges «stor vekt» på det lokale selvstyret. Dette dukker opp i forbindelse med spørsmål om statlig overprøving av kommunal skjønnsutøvelse.

Forutsigbart nok er det få protester mot dette fra statlige høringsinstanser, mens de kommunale synes idéen er dårlig. Ordlyden «stor vekt» er forøvrig en formulering som ble tatt inn i loven så sent som i 2017, for nettopp å styrke det lokale selvstyret.

Advokatforeningen støtter forslaget, og begrunner dette med at ordlyden «stor vekt», etter foreningens syn, legger for sterk begrensning på klageinstansens kompetanse.

Fylkesmannen i Oslo og Viken mener imidlertid dagens ordning med «stor vekt», på plan- og bygningsrettens område, «fungerer relativt godt», og ser ikke behov for endring.

Hemmelighold

Et annet forslag som får motbør, er forsøket på å forenkle regelen om forvaltningens rett til å hemmeligholde opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde». Her foreslår utvalget å sløyfe vilkåret «konkurransemessig».

Dette reagerer blant andre Norges Journalistlag på, som mener utvalget med dette innskrenker publikums innsynsrett. De får støtte i dette fra Advokatforeningen, som skriver:

«Utvalgets forslag kan etter Advokatforeningens syn medføre en innskrenkning sammenlignet med dagens bestemmelse, noe som ikke synes å ha vært tilsiktet, og som Advokatforeningen i så fall ikke kan slutte opp om.»

Alle høringsuttalelsene finner du her.