Det ikke ubetydelige byråkratiet som knytter seg til offentlige anskaffelser er en utfordring for både innkjøpere og tilbydere. Ettersom terskelverdien for offentlige kunngjøringer har ligget urørt på 100.000 kroner siden 2006, er det i dag ikke mye offentlige virksomheter kan foreta seg uten å måtte gyve løs på utlysninger og anbudsrunder.
En ren inflasjonsjustering fra 2006 tilsier at terskelverdien skulle økt til 160.000 kroner, men da anskaffelsesutvalget i høst leverte sin NOU, ble det klart at de vil slippe opp langt mer.
Stått stille
Anskaffelsesutvalgets mandat var å forenkle regelverket for offentlige anskaffelser, og NOU'en professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen overrakte i høst foreslo store omlegginger for mindre anskaffelser.
Utvalget skrev:
«Terskelen på 100.000 kroner kom inn i anskaffelsesregelverket i 2006, og en ren inflasjonsjustering tilsier at den heves til om lag 160.000 kroner. Ønsket om å få ned transaksjonskonstandene knyttet til mindre anskaffelser tilsier imidlertid etter utvalgets syn at den heves mer enn dette. Samtidig er ikke utvalget beredt til å gå fullt så langt som i Danmark, som i praksis har unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750.000 norske kroner (500.000 danske kroner) fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Etter utvalgets syn kan et passende innslagspunkt for loven være 300.000 kroner. Utvalget tilføyer at dette innslagspunktet bør inflasjonsjusteres ved jevne mellomrom, for å unngå at terskelen reelt sett senkes for hvert år som går.»
Vil ha enda høyere terskel
Regjeringsadvokaten skriver i høringen at han støtter dette, men stiller samtidig spørsmål ved om ikke terskelen bør legges enda høyere. Regjeringsadvokaten skriver:
«Som utvalget trekker frem, har man i Danmark i praksis unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750 000 kroner fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Utvalget skriver at den ikke finner grunn til å gå fullt så langt som i Danmark, men begrunner ikke hvorfor 300 000 kroner er et riktig «balansepunkt».»
Dette poenget trekkes også frem fra advokatfirmaet Haavind, som mener beløpshevingen fremstår som nokså tilfeldig:
«Utvalget har sett hen til at man i Danmark i praksis har unntatt vare- og tjenesteanskaffelser under 500.000 DKK (ca. 750.000 kroner) fra anskaffelsesregelverket, men har uten nærmere begrunnelse konkludert med at det vil være å gå for langt å heve grensen tilsvarende i Norge», skriver Haavind.
Etterlyser offentlighet
Både NHO, Virke og LO stiller seg bak forslaget, men NHO peker samtidig på at den høyere terskelen vil gjøre det vanskeligere å få kunnskap om den enkelte virksomhets konkrete anskaffelser. NHO skriver:
«En kunngjøring av konkurranse er det viktigste virkemiddelet for en leverandør til å "oppdage" konkurransen. Uten kunngjøringsplikt, er det heller ikke krav til et minimalistisk konkurransegrunnlag, noe som vil gå ut over, nettopp de som formålsparagrafen skal beskytte – de små og mellomstore bedriftene. Regelverket som et hinder mot korrupsjon og infiltrasjon av uønskede elementer, vil heller ikke ha den samme tyngde og robusthet.
NHO foreslår derfor at at alle inngåtte kontrakter over 300.000 NOK, pålegges å offentliggjøres i DOFFIN eller i det minste på oppdragsgivers hjemmeside.»
EØS-terskelen
Også Skattedirektoratet, Advokatforeningen og KS støtter forslaget, mens Konkurransetilsynet ikke kommenterer akkurat denne delen av forslaget.
En annen viktig terskelverdi i anskaffelsesverden, er 1,4 millioner kroner. Det er nemlig grensen for nå man plikter å ha en europeisk anbudsutlysning. Regelverket for slike anskaffelser er regulert på EU-nivå, slik at Norge ikke står fritt til å endre systemet. Utvalget foreslår derfor at alle innkjøp under denne terskelen, altså i intervallet 300.000 til 1,4 millioner kroner, skal få langt enklere krav til anbudsrunder enn i dag.
Hele høringen finner du her.
