I vår sendte Finansdepartementet ut et forslag om å fjerne dagens ordning med at netthandel av varer på mindre enn 350 kroner ikke skal avgiftsbelegges. Hensikten er å hindre provenytap for staten, og å beskytte norsk handelsstand.
Sist uke gikk høringsfristen ut, og høringsuttalelsene viser at alle sentrale aktører støtter hovedpoenget i forslaget, som NHO har vært en pådriver for. LO skriver at om Norge skal ha en lønnsom varehandel «er det helt vesentlig at kjøp av varer fra utlandet avgiftsbelegges på like linje med norsk varehandel.»
Advokatforeningen
Også Advokatforeningen har avgitt en uttalelse som støtter endringen. Foreningen har imidlertid innvendinger mot ordlyden i den delen av forslaget som går på hvem som i praksis skal håndtere avgiften. Departementet forslår at det for varer inntil 3000 kroner skal være den utenlandske selgeren, og ikke forbrukeren, som pålegges avgiftsplikt. Dette gjennom en registreringsordning kalt VOSC (VAT on small consignments).
I forslaget bruker departementet ordet «tilbyder» om den utenlandske parten, men Advokatforeningen mener dette kan skape uklarheter, ettersom det ofte er mange ledd involvert, og det kan vøre uklart hvem som er «tilbyder» og hvem som bare er et mellomledd.
«Advokatforeningen vil derfor påpeke at det bør vurderes å utforme en egen lovdefinisjon av tilbyderbegrepet», heter det i uttalelsen.
Tidligere i år uttalte country manager Håvard Stjernen i ett av de store netthandelselskapene – Wish – at fjerning av avgiftsfritaket ville få store konsekvenser. Overfor Næringspolitikk.no viste han til at etter at Postnord i Sverige innførte moms fra første krone, forsvant 84 prosent av markedet for pakker utenfor EU. Det mener han kommer til å skje også i Norge. Wish hevder å ha 700.000 aktive brukere i Norge.
Posten vil slite
For å unngå et så stort fall i netthandelen, foreslår departementet at det ikke skal være nødvendig å fortolle varer under 3000 kroner. For Posten ville det være en økonomisk stjernesmell om netthandelen forsvant helt.
Posten opplyser i høringen at de årlig håndterer mer enn 20 millioner brev og pakker som faller inn under dagens mva-fritak. «Disse brevpostsendingene bidrar til å finansiere postnettet i en tid da Posten er under sterkt økonomisk press som følge av digitalisering og kraftig fall i antall brevsendinger for øvrig», skriver Posten, og henstiller om at endringen ikke gjøres uten at det samtidig innføres en høyere grense for fortolling. Dette forutsetter et internasjonalt informasjonssystem, som gjør det mulig for Posten å lese på pakken om selgeren har betalt MVA eller ei.
«Uten effektive løsninger på plass, ville mottakerkundene (forbrukerne) måtte betale et betydelig fortollingsgebyr for å dekke kostnadene ved identifisering og tolldeklarering av sendingen. Dette ville ha en kraftig negativ effekt på etterspørselen og føre til at anslagsvis 80-90 % av volumet av slike lavverdisendinger ville falle bort nærmest «over natten», skriver Posten.
Posten får imidlertid ingen støtte fra LO, som ikke ønsker noe tollfritak opp til 3000 kroner. Dette begrunnet i et ønske om å beskytte norske arbeidsplasser.
