Det er ikke bare i krig og spionasje droner blir stadig mer brukt – også som ledd i skjult etterforskning av mistenkte i straffesaker er bruken av droner økende. For å sikre en enhetlig praksis har Riksadvokaten i rundskriv 17. september 2021, gitt midlertidige retningslinjer for bruk av droner ved etterforsking.

Riksadvokaten erkjenner der at det ikke finnes direkte lovhjemmel for bruk av mobile kameraer, men legger til grunn at straffeprosessloven § 202 a) skal anvendes på kameradroner «så langt den passer».

Begrunnelsen for dette er at:

De avveininger og hensyn som ligger til grunn for lovgivers regulering av fastmontert/stedbunden kameraovervåking(…) er langt på vei sammenfallende med de avveininger og hensyn som begrunner politiets bruk av mobile kameraer i etterforskingsøyemed.

Vi mener at dette er feil. Bestemmelsen definerer kameraovervåking som «fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert» – det avgrenses dermed tydelig mot mobile kameraer.

Alvorlig inngrep

Bestemmelsen regulerer bruk av kamera som er montert på bygg, og peker mot offentlige steder. I en slik situasjon vil både intensiteten og omfanget av overvåkningen være klart avgrenset og kun ramme et begrenset område.

Overvåkingspotensialet ved bruk av droner er langt mer omfattende og dermed adskillig mer inngripende for personvernet, både for den siktede og for andre som tilfeldigvis er i nærheten. Dronens avansert kamera- og sensorteknologi kan samle inn svært detaljert informasjon om enkeltpersoner, helt uten at disse er klar over det. Av samme grunn går overvåking med drone utover alminnelig spaning, som kan foretas som del av politiets alminnelige handlingsfrihet.

Overvåking med droner er et alvorlig inngrep i retten til privatliv, beskyttet etter EMK artikkel 8, og det må derfor stilles krav om klare hjemler. Slik klar hjemmel finnes ikke.

Behov for regulering

Riksadvokaten er, som vist over, klar over at det ikke foreligger hjemmel, men har utarbeidet retningslinjer basert på en utvidende tolkning av en hjemmel – uten grunnlag i øvrige rettskilder. Dette fører til manglende klarhet og forutberegnelighet, i tillegg til det sterkt betenkelige ved at påtalemyndigheten selv forsøker å skape hjemmel for inngripende overvåking.

Ekstra problematisk blir det at Riksadvokaten har senket kravet til personell kompetanse for å beslutte kameraovervåking. For mens lovgiver har besluttet at skjult kameraovervåking som hovedregel må besluttes av retten, skriver riksadvokaten at overvåking med droner kan besluttes av påtalemyndigheten selv.

At inngripende overvåking kan bli iverksatt uten hjemmel og i strid med den kompetansefordelingen som følger av loven, er problematisk. Vi mener det trengs en regulering av bruk droner i etterforskning for å overholde kravene etter EMK art. 8 nr. 2 og Grl. § 113.

Inntil klar lovhjemmel er på plass må politiet avstå fra å bruke droner på denne måten.