Busch: - På noen områder er det etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt

• I sommer foreslo Regjeringen kraftige straffskjerpelser, uten å få flertall for det i Stortinget.
• Sist uke foreslo Ap å heve strafferammen for å dele krenkende bilder i sosiale medier, til tre år eller høyere.

Til Rett24 sier riksadvokat Tor-Aksel Busch at han mener straffnivået nå er tilstrekkelig høyt.

- På noen områder er det derimot etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt, sier Busch.

Færre lovbrudd

Tall fra Direktoratet for kriminalomsorg viser at dommer som krever gjennomføring av ubetinget fengselsstraff, har økt fra 661.178 fengselsdøgn i 2005 til 1.129.571 fengselsdøgn i 2015.

Det vil si en vekst på 71 prosent.

I den samme tiårsperioden er antall dommer sendt til kriminalomsorgen, falt med 15 prosent. I følge SSB er også antall anmeldte lovbrudd falt - ned 16 prosent i perioden 2006 til 2016.

Sovevoldtekt

Riksadvokaten sier at det etter hans syn har vært riktig å skjerpe straffene, men han stiller altså spørsmål om straffnivået kan ha blitt for høyt på noen områder:

- For eksempel er fire års normalstraff for såkalte sovevoldtekter svært strengt, uten at jeg på noen måte skal nedtone alvoret ved denne typen overgrep. Sammenlignet med visse andre typer lovbrudd, som for eksempel en sak i Høyesterett i 2016 der straffen for menneskehandel og prostitusjon var bare ett år og seks måneder mer, synes det å være en viss ubalanse.

Som riksadvokat har Busch jobbet for straffeskjerpelser på flere områder som drap, overgrep mot barn, voldtekt, blind gatevold og gjentatt vinningskriminalitet.

- Må begrunnes

- Vi fikk godt gehør for slike synspunkter i Stortinget, og etter visse lovgivningsmessige tiltak er straffene nå betydelig skjerpet på ulike områder. Tallene Rett24 nå omtaler, er utslag av dette. Men som nevnt, nå må vi først vurdere virkningene av disse nødvendige endringer før spørsmålet om ytterligere straffeskjerpelser settes på den politiske dagsorden, etter min mening.

- Verdien av en human og moderat strafferettspleie kan vanskelig overvurderes. Straffeskjerpelser skal være meget godt begrunnet, både behovet og forventet effekt må vurderes, sier Busch.

- Særnorsk fenomen

Leder av Forsvargruppen Marius Dietrichson mener tallene viser at straffskjerpelsene har vært unødvendige.

- Det er forstemmende at straffene i de siste ti år stadig har gått opp, samtidig som behovet for en slik utvikling ikke har vært til stede.

Dietrichson tror ikke det er straffskjerpelsene som har redusert kriminaliteten.

- Antall lovbrudd går ned. Ikke bare i Oslo og i Norge. Men i hele den vestlige verden. Årsakene til det er nok sammensatte, men vi tror at det er et sivilisatorisk trekk. Etter hvert som det sivile samfunnet utvikler seg, så vil også kriminaliteten gå ned. Tendensen er klar i alle land, også i de land hvor straffene, i motsetning til i Norge, er gått ned eller blitt stående i bero. De stadige straffeskjerpelsene er et særnorsk fenomen.

- Giftig substans

Dietrichson tror politikken bygger på grunnleggende misforståelser.

- Folk tror at kriminaliteten går opp, mens sannheten er at den går ned. Denne kriminalitetsutviklingen er underkommunisert i den offentlige debatt.

Dietrichson tror også det er en misforståelse at folk flest ønsker strengere straffer.

- Undersøkelser viser at folk flest synes at straffene er strenge nok. Kombinerer man disse to misforståelser, blir det en giftig substans, sier Dietrichson.

Ut med rus - inn med nark

Kriminologiprofessor Thomas Ugelvik ved UiO forteller at gjennomsnittlig "sittetid" i fengsel har økt fra 80-90 dager til 140 dager.

- Noe av grunnen er at grupper som tidligere ofte ble straffet med korte fengselsdommer, i noen grad er sluset ut av fengselssystemet og over på alternativer. Dette gjelder vel særlig rusmisbrukere og unge lovbrytere. Istedet for denne gruppen har vi fått inn mange utenlandske lovbrytere. Disse begår kriminelle handlinger som vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet, som gir dem strengere straffer enn de unge og rusmisbrukerne som de erstatter. I tillegg har vi i senere år begynt å straffe brudd på utlendingsloven veldig strengt, sier Ugelvik. 

Ugelvik oppsummerer at det dermed totalt sett er skjedd en dreining av fangebefolkningen, med færre rusmisbrukere og unge, som i stedet får alternative straffer utenfor fengsel, og flere utlendinger på lange dommer.

- Dette er i alle fall en del av det som skjer. Det er nok også riktig at det generelle lovbruddsnivået har gått ned noe, forklarer Ugelvik.