Språk påvirker hvordan vi oppfatter og former våre omgivelser og kan skape stereotypier. I pridemånedens tid, når mangfold og inkludering er høyt på agendaen, kan en undres over at et sentralt kjønnsbestemt begrep i eiendomsbransjen fortsatt henger igjen i regelverk og dagligtale. Begrepet «byggherre». 

Byggherreforskriften (BHF) trådte i kraft 1. januar 2010 og regulerer hvilke plikter myndighetene pålegger aktørene i bygge- og anleggsprosjekter for å sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bygge- eller anleggsarbeider. Forskriften gjelder «Byggherren, koordinatoren, den prosjekterende, arbeidsgiveren og enmannsbedriften» og «byggherrens representant.» Begrepet «Byggherre» er videre definert som «enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid».

Tiltakshaver

Byggherrebegrepet er videreført i flere norske standarder og blanketter for bygge- og entreprisetjenester og tilhørende veiledninger. Plan- og bygningsloven benytter imidlertid det mer nøytrale ordet «tiltakshaver». 

Tiltakshaver er den personen eller enheten som initierer et byggeprosjekt og søker om tillatelse til å gjennomføre tiltaket. Dette kan være en privatperson, et selskap eller en offentlig institusjon. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket planlegges og utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Byggherren er den som er ansvarlig for utførelsen av selve byggingen eller tiltaket. 

I praksis er tiltakshaver og byggherre ofte samme person eller enhet, men slik trenger det ikke å være. I større prosjekter er det ikke uvanlig at tiltakshaver (for eksempel en eiendomsutvikler) engasjerer en annen part (for eksempel en entreprenør) som byggherre for å gjennomføre byggingen.

Anakronismer

I noen tilfeller skal en byggesak behandles i kommunens formannskap. For øvrig også en anakronistisk tittel. 

På de fleste samfunnsområder er det i dag gjennomført et betydelig arbeid med å erstatte tradisjonelle kjønnsbestemte betegnelser i navn, regelverk og betegnelser med kjønnsnøytrale alternativer. «Sivilombudsmann» har blitt til «Sivilombud», og «formann» har blitt til «leder», «styreformann» til «styreleder». Endringene er naturlige skritt mot et språk som speiler et moderne samfunn.

Eiendomsbransjen er kjent for å være mannsdominert. I en bransje som søker mangfold, er det naturlig at språkbruken i både regelverk og dagligtale reflekterer dette.