Den omstridte artikkelserien hadde utgangspunkt i en artikkel om at Tinn kommune hadde anmeldt et selskap kontrollert av Diskerud for mulig korrupsjon. Saken ble fulgt opp med artikkelen «Lånehaien» fra 2014, med fokus på Diskeruds utlånsvirksomhet i gråmarkedet.

I et leserinnlegg i avisen i november 2014 argumenterte Diskeruds prosessfulllmektig John Chr. Elden for at gjengivelse av en anmeldelse kunne være injurierende, at det ikke forelå noen anmeldelse, bare en anmodning om undersøkelse, at Diskerud bestred at han har forsøkt seg på korrupsjon og at Dagens Næringsliv ikke hadde grunnlag for sine påstander.

Annonse

Jurist - seniorrådgiver

I 2017 ble det tatt ut forliksklage for ærekrenkelser, med krav om 1,5 millioner kroner i oppreisning.

Halvannen million i sakskostnader

Oslo tingrett konkluderte i fjor med at publiseringen innebar en ærekrenkelse, men at den ikke var rettsstridig. DN ble tilkjent nesten en million kroner i sakskostnader. Nå er Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon, med ytterligere en halv million i tilkjente sakskostnader. Lagmannsretten skriver:

«Diskerud har anført at Dagens Næringsliv hadde plikt til å foreta en nærmere undersøkelse av om det faktisk hadde funnet sted et forsøk på korrupsjon. Lagmannsretten er ikke enig med Diskerud på dette punktet. Som nevnt inneholder ikke artikkelen noen konstatering av skyld. Det som omtales i artikkelen er at kommunen har sendt et brev til Økokrim med anmodning om etterforskning av forholdet. En alminnelig leser må forventes å forstå at dette ikke innebærer at det har funnet sted en straffbar handling, men at dette skal undersøkes. Lagmannsretten finner videre at Dagens Næringsliv har foretatt en forsvarlig kontroll av opplysningene. Det var tale om en anmeldelse fra et offentlig organ, som det er grunn til å feste lit til, og journalistene hadde vært i kontakt med de sentrale aktørene både på kommunal side og i de involverte selskapene.»

Lagmannsretten mener under tvil at artikkelen innebar en ærekrenkelse, men at denne var berettiget. Retten skriver også at når temaet har allmenn interesse, og artikkelen ikke inneholder faktiske feil, bør domstolen være varsom med å overprøve pressens valg av billedbruk, layout og andre sider ved utformingen ved publiseringen.

Journalistene Gøran Skaalmo og Knut Gjernes fikk i sin tid Skup-diplom for artikkelen «Lånehaien».