Saken har utgangspunkt i et dansk par, som betalte 320.000 kroner i forbindelse med at en ukrainsk kvinne skulle bære frem deres tvillingbarn. Surrogati mot betaling er forbudt i Danmark, og adopsjonsloven forbyr adopsjon av barn som er unnfanget gjennom såkalt kommersiell surrogati.
Barna ble født i 2013, og har vokst opp i Danmark med de tiltenkte foreldrene som planlagt. Far er biologisk far, mens det befruktede egget kom fra en tredjeperson. Barnas «planlagte» mor ønsker å adoptere barna.
Danmarks høyesterett sa nei til adopsjon i 2020, og paret har klaget avslaget til EMD, basert på retten til familieliv i EMK artikkel 8.
Felt under dissens
Tirsdag falt dommen, og på egne vegne vinner ekteparet ikke frem. Foreldrene klaget imidlertid også på vegne av barna, som i dag er ni år gamle. Og for deres vedkommende mener EMD at EMK artikkel 8 er krenket – med fire mot tre stemmer.
Da dansk høyesterett behandlet saken i 2020, ble avgjørelsen om å nekte adopsjon tatt etter en «samlet interesseavveining» mellom to kolliderende hensyn: De konkrete barnas åpenbare behov for å ha to foreldre med foreldreansvar, veid mot det generelle behovet for å beskytte samfunnet mot en industri der barn blir handelsvare og sårbare kvinner utnyttes.
Den danske regjeringsadvokaten argumenterte i Strasbourg for at saken reiser «vanskelige etiske og moralske problemstillinger», som nasjonal lovgivning er best egnet til å vurdere. Ettersom det ikke eksisterer noen generell europeisk konsensus rundt dette spørsmålet, bør statene stå svært fritt til å lage egne regler, mente danskene.
Flertallet på fire, besto av dommerne fra Liechtenstein, Litauen, Nord-Makedonia og Moldova. Disse mener dansk høyesterett ikke traff «a fair balance between, on the one hand, the specific children’s interest in obtaining a legal parent-child relationship with the intended mother, and, on the other, the rights of others, namely those who, in general and the abstract, risked being negatively affected by commercial surrogacy arrangement».
Mindretallet, bestående av den danske, finske og tyrkiske dommeren, er enig med Danmark, og skriver i praksis rett ut at saken nå bør løftes til EMDs storkammer:
«The present outcome, effectively dictating the policy of the Contracting States in a highly sensitive matter, arises from the narrowest possible Chamber majority. This is hardly an optimal situation. Overall, the current state of the Court’s case-law in this field will be a source of considerable legal uncertainty, unless and until the Grand Chamber seizes the opportunity to create greater clarity.»
Barnets eller barnas
Flertallet og mindretallet virker videre å være uenige om hva som ligger i det svært sentrale begrepet om at barnets beste skal være «paramount». I hvilken grad innebærer begrepet at det konkrete barnets beste må veie tyngre enn «barns» beste generelt?
Mindretallet i EMD peker på at EMD-praksis ikke har noen klar praksis knyttet til hva som ligger i ordet «paramount». Dette brennbare temaet sto også helt sentralt i de norske barnevernsakene, der Norge i Strand Lobben fikk kritikk for å legge for ensidig vekt på barnets beste, i avveiningen mot foreldrenes beste.
En variant av spørsmålet var forøvrig oppe i norsk Høyesterett for bare tre år siden. I HR-2019-1236-A skrev førstvoterende Henrik Bull:
«Hensynet til barnets beste er imidlertid ikke bare et spørsmål om hensynet til de konkrete barna saken dreier seg om. Det må også tas hensyn til hva barn mer allment vil være tjent med. Høyesterett har tidligere pekt på faren for at personer med omsorgsansvar vil bli lettere å rekruttere til narkotikaovertredelser, kanskje særlig til rollen som kurér, dersom de kan regne med å slippe fengselsstraff hvis de skulle bli tatt.»
Tirsdagens avgjørelse fra EMD finner du her. Danmark har nå tre måneder på seg til å vurdere om de skal be om storkammerbehandling.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
