Sist uke gikk høringsfristen ut på regjeringens forslag til «lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.m. for Baneheia-utvalget». Bakgrunnen er frifinnelsen av Viggo Kristiansen, og oppnevnelsen av utvalget som skal granske saken.
Lovforslaget inneholder blant annet regler om adgangen til å gi opplysninger til utvalget, utvalgets taushetsplikt, rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger for utvalget og forbud mot at opplysninger utvalget mottar kan brukes som bevis i senere rettssaker.
Loven reiser blant annet problemstillingen om forholdet til andre lovpålagte taushetsplikter, blant annet for leger og advokater. I sitt høringssvar peker Datatilsynet på at dette er blitt en gjenganger de senere årene. Tilsynet skriver:
«Departementet henviser i høringsnotatet til tidligere lover om informasjonstilgang for Koronakommisjonen, NAV-granskningsutvalget, Partnerdrapsutvalget og Koronautvalget. Vi ser at disse lovene om informasjonstilgang ofte reiser de samme problemstillingene, og til dels har svært korte høringsfrister. Vi vil derfor oppfordre departementet til å utrede muligheten for en permanent lovregulering av informasjonstilgangen for denne typen kommisjoner og utvalg.»
Riksadvokaten
Riksadvokaten peker i sitt høringssvar på at svært mange av dokumentene utvalget skal gjennomgå er straffesaksdokumenter. Samtidig forutsetter høringsnotatet at utvalget skal kunne innvilge innsyn etter reglene i personopplysningsloven og offentleglova. Dette er lover som normalt ikke gir innsyn i straffesaksdokumenter, og Riksadvokaten skriver:
«Riksadvokaten kan vanskelig se at tungtveiende grunner taler for at deling av straffesaksopplysninger med det uavhengige utvalget bør medføre at opplysningene underkastes et annet rettslig regime enn det som ellers gjelder. Det forslås derfor at det inntas en bestemmelse i særloven om at spørsmål om innsyn i opplysninger fra straffesak fullt ut skal behandles etter reglene i politiregisterloven og straffeprosessloven. Dette vil blant annet innebære at spørsmål om innsyn i slike opplysninger på vanlig måte skal behandles av påtalemyndigheten og eventuelt domstolen, ikke utvalget.»
Advokatforeningen understreker at utvalgets formål ikke kan gå foran advokaters taushetsplikt uten samtykke fra den det gjelder, og etterlyser en tydeliggjøring av dette i lovforslaget:
«På bakgrunn av gjennomgangen over vil flere av de yrkesgruppene som er nevnt, slik som advokater og leger, på annet rettslig grunnlag uansett være avskåret fra å gi opplysninger. Vi legger på denne bakgrunn til grunn at det vil være svært begrenset hva disse personene kan gi av informasjon innenfor det som er vernet av taushetsplikten.»
Medieorganisasjonenen kritiserer fra deres side at loven legger opp til at utvalget kan unnta fra offentlighet nedtegninger fra forklaringer som er gitt til utvalget. «Dette er en bevisst omgåelse av lovens hovedregel, og det er uheldig at departementet her gir utvalget en oppskrift for hemmelighold i strid med hele offentleglovas formål», skriver medieorganisasjonene.
Alle høringsuttalelsene finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)