Domstolkommisjonen ble nedsatt i 2017 for å vurdere alle sider av domstolenes organisering. Mandatet gikk ut på å levere en NOU høsten 2020. Men i fjor ble det bestemt at den delen av utredningen som går på struktur, altså hvor mange domstoler vi skal ha her i landet, skulle fremskyndes.

De store spørsmålene om prosesser for utnevnelse av dommere, finansiering av statsmakten og generell beskyttelse av domstolenes integritet og uavhengighet, vil altså ikke bli berørt i den NOUen som kommer først.

Holder fristen

Derimot vil det bli fullt fokus på det temaet som muligens vil skape mer politisk engasjement enn alle de andre til sammen – hvilke kommuner skal miste sin lokale tingrett?

Da struktur-delen av utredningen ble fremskyndet, fikk kommisjonen i oppdrag å levere denne senest 1. oktober. 2019. Nå har kommisjonens leder satt datoen, og fristen vil bli holdt.

– Strukturutredningen blir avlevert 1. oktober kl. 12.00, i Justisdepartementet i Nydalen, opplyser Yngve Svendsen til Rett24.

Hvor mange færre?

Det er ingen om helst tvil om at kommisjonen kommer til å foreslå en struktur med betydelig færre domstoler enn i dag. Spørsmålet er hvor radikalt de ser for seg å gå til verks. I kjølvannet av kommisjonens regionale møter gjennom vinteren, gikk det rykter om at kommisjonen så for seg 10 dømmende årsverk som et minstemål.

Dette er ikke bekreftet fra noe offisielt hold.

Derimot er det en kjensgjerning at sist domstolenes struktur ble drøftet – i 2010 – så ble det konkludert med at en optimal minimumsbemanning var 8 til 10 dømmende årsverk.

En opptelling Rett24 har gjort av dagens 60 tingretter viser at 

  • 40 tingretter har færre enn 8 dømmende årsverk
  • 25 tingretter har færre enn 4 dømmende årsverk
  • 11 tingretter har to eller kun ett dømmende årsverk

Om man legger minimum 8 dømmende årsverk til grunn, kan man altså slå fast at to tredeler av tingrettene er under minstemålet. Om man er konservativ, og legger til grunn et minstemål på 4 dømmende årsverk, er 42 prosent av dagens tingretter for små.

Frykter «slagmark»

Utvalgsmedlem og domstolsdirektør Sven Marius Urke, som aldri har lagt skjul på sitt syn på behovet for færre og større enheter, sa i mai at Domstoladministrasjonen ikke har endret syn på minstemålet siden analysen i 2010.

– Samtidig er det på det rene at det noen steder, blant annet på grunn av reisetiden, ikke er mulig å ha så store enheter. Vi må bare unngå at denne prosessen blir mer distriktspolitikk enn domstolpolitikk, sa Urke i mai, og føyde til at han ønsker å unngå at domstolpolitikken blir gjort om «til en distriktspolitisk slagmark».

Men på Stortinget har murringen for lengst begynt. Allerede i mars tok SP-leder Trygve Slagsvold Vedum saken opp i Stortingets spørretime, på bakgrunn av uttalelser fra Høyres Peter C. Frølich hadde gitt til Rett24 noen dager i forveien. Til Rett24 hadde Frølich sagt at «det ikke er tvil om at antall domstoler skal ned».

– Hvorfor har regjeringen satt ned et utvalg uten ett eneste medlem som bor på et sted med tilknytning til en mindre domstol? ville Vedum vite.

Se Vedums spørsmål og Waras svar her

Fristen for resten av kommisjonens utredning er 11. august 2020.