Onsdag starter ankesaken fra to overtallige domstolledere, som etter domstolreformen saksøkte staten. Temaet er hva som skal være deres rettigheter og plikter etter sammenslåingen for to år siden.

De tidligere lederne, Frank Kjetil Olsen fra daværende Senja tingrett og Eivind Helleland fra daværende Nordjord jordskifterett, har frem til nå krevd seg «entlediget» fra sine plikter. Dette vil i praksis si full lønn med null arbeidsplikt for resten av karrieren.

«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», skrev NTL i det opprinnelige søksmålsvarselet.

– Satt litt på spissen blir det rettslige spørsmålet hvorvidt Domstoladministrasjonen kan bruke strukturendring til å degradere overtallige domstolledere til ordinære tingrettsdommere ved en annen nyopprettet domstol, uttalte Frank Kjetil Olsen i 2021.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

Ikke lenger «entlediget»

Å være «entlediget» er imidlertid en tilstand du finner verken i arbeidsmiljøloven eller domstolloven. I tingretten stilte staten derfor spørsmål om ved hva påstanden egentlig innebar, og fremholdt at rettskraftvirkningene av en slik ville «være svært uklare».

Spørsmålet endte aldri på spissen i forrige runde, all den tid staten uansett fikk fullt medhold. I oppkjøringen til ankesaken har imidlertid domstollederne valgt å omformulere påstanden. Ordet «entlediget» er nå borte. I sluttinnlegget som er levert til Hålogaland lagmannsrett, skriver LO-advokatene:

«Staten har hatt innsigelser til nedlagt påstand med bruk av koblingsordet "entlediget". For å unngå unødvendig distraksjon om utforming av påstand, har Olsen og Helleland valgt å endre påstanden ved å ta ut koblingsordet.»

Den nye påstanden for Olsen lyder nå: «Sorenskriver Frank Kjetil Olsen kan ikke pålegges nytt embete som tingrettsdommer». Samtidig krever de å beholde tittel, lønn, pensjon og samme lønnsutvikling som om tingretten de ledet ikke var blitt nedlagt. Den sentrale anførselen er at forlytningsforbudet i Grunnloven § 22, som beskytter dommernes uavhengighet, er til hinder for at Helleland og Olsen kan pålegges «et nytt embete uten domstollederfunksjon og underlagt annen domstolleders instruksjonsmyndighet.»

Et «nytt embete»

Å omtale de to domstolledernes nye, dømmende rolle som «et nytt embete», er noe staten har innvendinger mot. I deres sluttinnlegg skriver Regjeringsadvokaten:

«Hvis domstolene kommer til at endringene i realiteten innebærer at vedkommende pålegges å gå inn i et nytt embete, har vedkommende heller ingen rett til å tre inn i den sammenslåtte domstolen og utføre oppgaver der. Det er en slik løsning som vil innebære en risiko for at domstolenes uavhengighet trues.»

Staten peker også på at det helt siden 1800-tallet er blitt tatt forbehold om omorganisering av «embetsdistriktets utstrekning» ved utnevnelsen av sorenskrivere. Dommerne svarer med å anføre at dette forbeholdet etter sin ordlyd innebærer at staten står tilnærmet fritt til å endre stillingens innhold, og derfor er i strid med Grunnloven § 22.

Dommerne fikk altså ikke medhold i dette synet da tingretten behandlet saken i fjor. Tingrettsdommen finner du her, og ankesaken er berammet over tre rettsdager fra onsdag denne uken.