Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner, står det i Grunnlovens § 101. Hvordan kan da helseminister Bernt Høye si at det er kommunen som har myndighet til å avgjøre om demonstrasjonene til støtte for George Floyd kan finne sted?

Det er ikke nødvendig å søke myndighetene om tillatelse til å avholde en demonstrasjon. Demonstrasjoner er meldepliktige til politiet i henhold til politiloven § 11, som sier at den som vil benytte offentlig sted​ til demonstrasjon, opptog, møte, stand eller lignende, ​ skal i god tid på forhånd gi politiet melding om dette. Politiet kan forby arrangementet, men bare når det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, eller det formål som tilsiktes fremmet eller måten dette skjer på, strider mot lov.

Covid-19 forskriften setter i § 13 et forbud mot arrangementer hvor personer fysisk møtes, hvis mer enn 50 personer er til stede. Forskriften inneholder ingen hjemmel for dispensasjon. Etter forvaltningsloven § 41 kan en forskrift ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Dette betyr, at om demonstrasjoner er omfattet av Covid-19 forskriften, så er de forbudt om de samler mer enn 50 personer, uten mulighet for verken kommunen, helsedirektoratet eller departementet til å gi dispensasjon.

Det springende punktet blir derfor om demonstrasjoner er omfattet av forskriften. Forskriften gir selv en definisjon og sier at med arrangement menes idrettsarrangement, kulturarrangement og andre arrangementer. Etter ordlyden i forskriften er med andre ord demonstrasjoner omfattet.

På den annen side er demonstrasjoner uttrykkelig vernet i grunnloven. Dette taler i seg selv mot å anse dem som omfattet av betegnelsen «andre arrangementer», da terskelen for å forby dem ligger adskillig høyere enn terskelen for å forby idrettsarrangementer og kulturarrangementer.

Demonstrasjoner er uløselig knyttet til ytringsfriheten. For de som ikke har tilgang til medier med stor utbredelse, er dette en viktig måte å uttrykke sin mening på. De er dessuten også knyttet til organisasjonsfriheten, og for retten til kollektivt å ytre seg. Vi vet alle hvilken kraft det kan være i offentlige demonstrasjoner. Det er således ikke noe lite inngrep å forby slike.

Grunnloven må tolkes på bakgrunn av de tilsvarende rettighetene i de internasjonale menneskerettighetene. Disse bestemmer at demonstrasjonsretten kan innskrenkes dersom det er nødvendig av hensyn til blant annet den offentlige helse. Dette forutsetter imidlertid en konkret vurdering, slik blant annet understreket av den tyske forfatningsdomstolen i saken om demonstrasjonene i Giessen.

Kravet til en konkret vurdering er umulig å oppfylle etter Covid-19 forskriften, som inneholder et generelt forbud. Dette er et viktig argument for ikke å tolke den slik at dens forbud også rammer demonstrasjoner. Skulle man tolke den slik at demonstrasjoner går inn under forbudet, vil forskriften sannsynligvis være grunnlovsstridig.

Selv om demonstrasjoner ikke er omfattet av Covid-19 forskriften, vil kommunen eller helsedirektoratet ha hjemmel til å nedlegge forbud mot en demonstrasjon etter smittevernloven § 4-1. Dette forutsetter imidlertid en konkret vurdering av at et forbud er nødvendig. I denne vurderingen av nødvendigheten må det foretas en avveining av hensynet til smittevern, opp mot at det man forbyr er utøvelsen av en viktig grunnlovsfestet rettighet, som er sentral for vårt demokratiske system.

Så lenge kommunen eller de statlige helsemyndigheter ikke konkret har nedlagt forbud mot demonstrasjonene, så er de lovlige uten hensyn til den alminnelige begrensingen til 50 personer. Som ved enhver annen demonstrasjon, kan det delta så mange som demonstrasjonene klarer å samle. Så lenge det ikke er nedlagt noe forbud eller gitt noe konkret pålegg, kan ikke myndighetene gripe inn, selv om demonstrasjonene skulle samle mange mennesker som ikke overholder avstandskravene eller andre smittevernkrav. Det er da utidig av helseministeren å fraråde dem. Dette skaper usikkerhet om lovlighet og om myndighetenes rolle, og er en innblanding i andre menneskers ytringsfrihet. En annen sak er at helsemyndighetene kan oppfordre til å sørge for smitteverntiltak under demonstrasjonen. Dette er innenfor helsemyndighetenes rolle og noe som ansvarlige demonstranter sikkert ikke har noe imot, så lenge de får utøve sin grunnlovfestede rett til å demonstrere.