Høyesterett i United Kingdom (UK) avsa den 16. april i år en dom på 88 sider (For Women Scotland Ltd (Appellant) v The Scottish Ministers (Respondent) som har stor betydning for diskrimineringsretten generelt og for kvinner, homoseksuelle og transseksuelle.

Bakgrunnen var en skotsk lov om 50 % kvinner i offentlige utvalg. Vår diskrimineringslov har en lignende bestemmelse, men kjønnsnøytral.

Nyansert og komplisert

Den britiske saken, reist av organisasjonen «For Women Scotland», gjaldt om kvinneplassene kan tildeles biologiske menn som har endret juridisk kjønn til kvinne. De skotske ministrene uttrykte at det går an. Saken kom til å dreie seg om forståelsen av ordet kvinne i hele den britiske loven, ikke bare kvotering.

Britisk og norsk likestillings- og diskrimineringslov er ganske ulike. Den britiske «Equality Act 2010» er, med obligatoriske noter og tillegg, på 348 sider. Den er nyansert og komplisert. Deler av den er mer kvinnevennlig enn den norske loven. Den britiske har regler som tillater at organisasjoner, tjenester og lokaler er reservert for kvinner eller andre som loven beskytter mot diskriminering. I læreboken i likestillingsrett i Oslo reises det tvil om egen kvinneorganisering er lovlig, uten å konkludere. I UK er dette en selvfølge.

Vår første likestillings- og diskrimineringslov er fra 1978, den britiske fra 1975. Den nylige dommen slår fast at ordet kvinne i 1975 var brukt i den biologiske betydningen, om person av hunkjønn. Det samme må gjelde vår lov fra 1978. Den gang stilte ingen spørsmål ved dette, det var en selvsagt sannhet.

Lite gjennomtenkt

Da «Equality Act», kom i 2010, hadde UK i 2004 allerede fått en lov om endring av juridisk kjønn, «Gender Recognition Act 2004» (GRA). Denne sier at et «kjønnsanerkjennelses-sertifikat» skal gjelde «for alle formål». Loven sier også at hvis en mann har endret juridisk kjønn til kvinne, følger det at «the person’s sex becomes that of a woman». Men dette er bare GRAs hovedregel, den har unntak: Det viktigste er at hovedregelen ikke gjelder hvis noe annet følger av andre lover. Høyesterettsdommen slår fast at GRA ikke endret betydningen av ordet kvinne i likestillingsloven, også etter 2004 skal kvinne der forstås biologisk. Ellers ville reglene som beskytter kvinner bli meningsløse, mente dommerne. Da «Equality Act» tillater at organisasjoner, tjenester og lokaler er reservert for kvinner, innebærer dette at menn kan nektes adgang, selv om de har et sertifikat på at de har endret juridisk kjønn.

Den norske loven om endring av juridisk kjønn fra 2016 sier i § 6 at det juridiske kjønnet skal legges til grunn for andre lover og forskrifter. Vår lov har ingen unntaksbestemmelse, slik den britiske GRA har. Det er likevel åpenbart at den norske regelen ikke kan tas på ordet (se Robberstad og Halvorsen «Menn i damegarderoben?», Lov og Rett 3/2022). Mistenkte kvinner skal ikke måtte ransakes av biologiske menn i politiet, juridiske kvinner bør ikke telle som kvinner i de nye abortnemndene og de kan ikke dele botilbud med kvinner på krisesentrene. Disse tre eksemplene er lovregulerte, så hvis man tok § 6 på fullt alvor, måtte kvinner finne seg i dette. Denne paragrafen er så lite gjennomtenkt at den ikke kan følges ordrett. I stedet bør vi, inntil loven endres, tolke inn unntak på linje med det britiske.

Ville bli meningsløs

«Equality Act 2010» nevner en rekke diskrimineringsgrunnlag. Som hos oss er det blant annet kjønn og seksuell orientering. Dommen sier at hvis et «kjønnsanerkjennelses-sertifikat» skulle endre betydningen av ordet kjønn (sex), ville det innebære at transkvinner med sertifikat som er tiltrukket av kvinner, ville bli lesbiske. Lovens beskyttelse av likekjønnet seksuell orientering ville da bli meningsløs og føre til «uunngåelig tap av selvstendighet og verdighet». Lesbiske har med andre ord rett til egne organisasjoner og rom, for eksempel klubber.

Beskyttet er også personer som «skal ha, er i eller har gjennomført en behandling for å endre fysiologiske eller andre kjønnskjennetegn», såkalt «gender reassignment». Dommen understreker at deres diskrimineringsvern er intakt. Det kan for eksempel gjelde bolig, arbeid og behandling.

I pressen og på nettet kan en nå få inntrykk av at transpersoner mister alle rettigheter med denne dommen, det er ikke riktig. Men kravet om at transkvinner skal anses som kvinner i alle relasjoner, får altså ikke støtte i «Equality Act».