– Om du spør ti tilfeldige personer om de ville flyttet inn i en slik bolig med sine barn, så er jeg nokså sikker på ni av ti ville sagt nei, uttalte advokat Linda Egeland etter dommen i lagmannsretten.

Der ble kjøperen, under dissens, dømt til å betale selgeren over en million kroner i erstatning for urettmessig heving av kjøpet. Lagmannsretten kom til at selger ikke hadde plikt til å opplyse kjøperne om de personlige forholdene på naboens rulleblad.

Faktum gjaldt en bolig som ble lagt ut for salg i 2018. Selgerens nabo var på dette tidspunkt siktet, men ikke dømt, for seksuelle overgrep mot sine to stedøtre. Selgeren konfererte med DNB Eiendomsmegling om dette var noe det måtte opplyses om, men fikk til svar at det var det ikke.

Personvernet

Av forskjellige grunner ble salget ikke gjennomført før året etter. Naboen var i mellomtiden blitt dømt til fengsel i ett år og to måneder for fremstilling og besittelse av overgrepsmateriale, samt seksuelt krenkende og uanstendig adferd overfor sine stedøtre.

Dette fikk kjøperne ikke vite noe om. I hvert fall ikke før de hadde signert. Ganske umiddelbart etterpå, derimot, fikk de høre historien via bekjente. Det viste seg at dette var alminnelig kjent i nabolaget.

– Kjernen i saken for Høyesterett er hvordan selgers opplysningsplikt om såkalt «uheldige naboforhold» skal avveies mot personvernlovgivningen, sa advokat Linda Egeland til Rett24 da saken ble sluppet inn til behandling i vår.

Lagmannsrettens flertall skrev:

«Flertallet finner også at personvernet og hensynet til privatlivets fred i denne saken må veie tyngre enn kjøpers behov for å få opplysninger om det straffbare forhold. Flertallet har forståelse for at kjøperne kunne ønske å få de aktuelle opplysningene om naboen, særlig ettersom de selv har to døtre. Samtidig har også naboen behov for å legge det straffbare forholdet bak seg og bli glemt. Han har tatt sin straff og har både rett og behov for å resosialiseres i samfunnet, jf. tilsvarende syn i Rt-1952-1217. Det sees ikke bort fra at situasjonen unntaksvis kan stille seg annerledes, særlig der det kan påvises en reell fare ved et naboforhold, men det er som nevnt over ikke tilfellet i denne saken.»

Ikke reell fare

Nå har Høyesterett enstemmig forkastet anken. I dommen peker retten på at opplysninger om straffbare forhold normalt ikke vil være kjent verken for selger eller megler, og at opplysningene i dette tilfellet ikke indikerer reell fare for personer på naboeiendommen, heller ikke for en familie med barn. Førstvoterende Espen Bergh skriver:

«Jeg er enig med lagmannsretten i at det må legges vekt på at handlingene han er dømt for, utelukkende er begått i hans eget hjem, mot stebarn og ved nedlastning av ulovlig materiale.

Opplysningene er av en slik karakter at det er fullt forståelig at kjøperne reagerte negativt da de ble kjent med dem. Det må videre kunne antas at mange aktuelle kjøpere vil ønske å få slike opplysninger, og at de vil kunne få betydningen for villigheten til å by på eiendommen. Ut fra de overordnede hensynene jeg har påpekt, kan det likevel ikke være avgjørende for omfanget av selgers opplysningsplikt.»

–  Mine klienter, selgerne, er selvsagt svært godt fornøyd med at Høyesterett gav de medhold i at det ikke var opplysningsplikt om naboens straffedom, og at kjøpers heving derfor var uberettiget. Opplysninger om straffedommer og andre personsensitive opplysninger må behandles med forsiktighet. En har forståelse for at opplysninger om en straffedømt nabo frembringer følelser hos kjøper, men Høyesteretts begrunnelse for at det ikke foreligger opplysningsplikt om dette er velfundert og gir en god rettsregel. sier selgernes prosessfullmektig Joachim Mikkelborg Skjelsbæk, etter dommen i lagmannsretten.

Dommen finner du her.