Den tunge bevisbyrden for arbeidstakere med yrkessykdom

Brannkonstabel Henry Sørensen har saksøkt staten og tapt. I femten år var han røykdykker, og deretter fikk han prostatakreft. Trygderetten sa nei til å gi erstatning, og 14 januar kom også Gulating lagmannsrett til at prostatakreften ikke skulle godkjennes som yrkesskade.

I lagmannsrettens ble det i hovedsak et spørsmål om medisin og forskning. Retten fant ikke tilstrekkelig støtte i forskningen for årsakssammenheng, til tross for overhyppighet av prostatakreft hos brannkonstabler.  Det er som følge av bevisbyrden at Sørensen måtte sannsynliggjøre at prostatakreften kunne skyldes forgiftning eller kjemisk påvirkning fra brannrøyk. Nå er det på høy tid at bevisbyrden endres.

Arbeidstakers bevisbyrde

Det er to regelsett som regulerer yrkesskade. Det ene er via NAV og folketrygdloven, og det andre er via yrkesskadeforsikringsloven og forsikringsselskapene. Disse lovene viser i stor grad til hverandre.

Når det gjelder yrkesskadeforsikringsloven har denne en regel som legger bevisbyrden på forsikringsselskapene. Dette kalles presumsjonsregelen, og gjør at det er forsikringsselskapet må bevise at det kan være andre årsaker enn arbeidet. Så langt et greit system som ivaretar og beskytter arbeidstaker. Men presumsjonsregelen har fått en flaskehals, som arbeidstakeren først skal presses gjennom.

For det første er presumsjonsregelen annerledes i folketrygdloven. Der er det flere kriterier for hvordan en yrkessykdom skal regnes som yrkesskade. I et av disse ligger det en omvendt bevisbyrde, i form av at det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. Dette ligner på presumsjonsregelen i yrkesskadeforsikringsloven.  Men for at presumsjonsregelen skal gjelde må de øvrige kriteriene være oppfylt først. Og når det kommer til disse kriteriene har arbeidstakeren bevisbyrden. Grunnen til at arbeidstaker får bevisbyrden for de andre kriteriene henger sammen med at sykdommen også må stå i en forskriftsfestet yrkessykdomsliste. I lista er sykdommene eksempelvis angitt på denne måten: «Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning».

Her kommer det snedige – for ordene i forskriften «som skyldes» introduserer et årsakskrav og avgrenser presumsjonsregelen. Arbeidstaker får bevisbyrden for at sykdommen «skyldes» påvirkningen de har vært utsatt for. Bakgrunnen for denne tolkningen finner vi i rettspraksis.

For det andre får tolkningen av folketrygdloven også betydning for saker etter yrkesskadeforsikringsloven. For også her må vi innom reglene i folketrygdloven, siden regelverkene viser til hverandre. Presumsjonsreglen blir derfor kraftig redusert på veien. Resultatet nok blitt det samme om brannkonstabelen heller hadde reist sak mot forsikringsselskapet.

Planen var å verne arbeidstaker

I lovforarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven på slutten av åttitallet ble det lagt til grunn at arbeidstaker skulle vernes mot tvil når det gjelder hva som har forårsaket sykdommen. Justisdepartementet sier rett ut at det mest rettferdige er at arbeidstakeren fritas fra denne belastningen. Videre uttales det at dersom en har en sykdom på lista så skal som den store hovedregel føre til erstatning. Forarbeidene kan tolkes dit hen at dersom arbeidstaker beviser at det faktisk har vært forgiftning eller annen kjemisk påvirkning i arbeidet, så skal presumsjonsregelen slå til. Da må forsikringsselskapet bevise at sykdommen ikke skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.

Rettspraksis har gått i motsatt retning, og i 2012 avgjorde Høyesterett spørsmålet: Arbeidstaker må bære bevisbyrden for at sykdommen kan skyldes påvirkningen. I dommen har nåværende høyesterettsjustitiarius Torill Øie tatt dissens. Hun mener forarbeidene trekker i tydelig i retning av at presumsjonsregelen også skal gjelde årsaken til sykdommen.

Et spørsmål om politisk vilje

Høyesterett har avgjort spørsmålet. Da må en endring skje på politisk hold. Her finnes det både vilje og initiativ allerede. Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiets skrev i 2020 at bevisbyrden må snus «slik at tvilsrisikoen ikke legges på den enkelte arbeidstaker.» Ap, Sp og SV fremmet forslag om å snu bevisbyrden, og fikk støtte av MDG og Rødt. Forslaget ble nedstemt av de borgerlige.

Det er fornuftig at det ikke er arbeidstakeren som skal bære størstedelen av risikoen. Det er i samfunnets interesse at folk jobber og skaper verdier, og i dette ligger det en iboende risiko for skade.  Arbeidstakeren som skader kropp og sinn for felleskapet bør ikke være den som står igjen med regningen.

Stortinget kan slå fast at det ikke er arbeidstakeren som må bære størstedelen av tvilsrisikoen. En liten setning som klargjør at presumsjonsregelen også gjelder for årsakene til sykdommen ville gjort livet til mange enklere. Staten ville i tillegg spart store summer på at forsikringsselskapene dekker det de faktisk forsikrer – nemlig risiko for arbeidstakere, domstolene ville fått færre saker som hovedsakelig konsentrerte seg om medisinske spørsmål framfor juss, og legene ville kunne brukt tiden på å behandle framfor å være sakkyndige i denne type saker. Nå er det jo også flertall for det gamle forslaget til Ap, SP og SV, så det er vel egentlig bare å hente det fram fra skuffen. Gjeldende rett lever bare så lenge lovene står uendret. Det er folkets representanter som har det siste ordet - dersom de vil bruke det.