Torsdag varslet Nærings- og fiskeridepartementet at det skal lages ny lov for foreninger.

– Poenget med en ny foreningslov er at den skal være kort, lettfattelig og kun regulere de mest sentrale spørsmålene, uttalte statsråd Iselin Nybø i pressemeldingen.

Bakgrunnen er at det finnes mer enn 100 000 foreninger og lag i Norge, med tilsammen rundt 9,2 millioner medlemskap, men ingen lov som legger rammene for hvordan en foreningene skal opprettes, drives og avvikles.

Helt til sist i pressemeldingen står det så at «oppdraget om å lage et lovforslag er i dag lagt ut på anbud på vanlig måte». Og ganske riktig – i Doffin kan man nå finne en konkurranse som heter «Juridisk bistand – Utarbeidelse av forslag til ny foreningslov».

– Aldri sett før

Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved UiO, som forsker på lovarbeid, sier denne fremgangsmåten er helt ny. Han er ikke udelt begeistret.

–Jeg har aldri sett det gjort på denne måten før. Det er eksempler på enmannsutredninger opp gjennom årene, der man har gitt oppdrag til enkeltpersoner, men da blir de oppnevnt av departementet direkte. Dette er gjerne revisjoner av lover som har et mer fagrettet juristpreg, innen for eksempel immaterialrett og selskapsrett, sier Nordrum.

Han fremhever at det i dette tilfellet er snakk om en helt ny lov, ikke en revisjon av en eksisterende lov.

– Det er ikke vanlig å bruke enmannsutredninger på lover som skal anvendes bredt i samfunnet, fra store arbeidslivsorganisasjoner, til idrettslag og lokale foreninger. 

– Hvordan vil du vurdere en slik fremgangsmåte?

– Jeg mener det er både oppsiktsvekkende og overraskende, og man må spørre seg om det er gjennomtenkt. I Norge har vi en lovutredningsprosess med lange tradisjoner, som har tjent oss vel. Man kan alltids diskutere for eksempel sammensetningen av lovutvalg, men oppnevnte utvalg har helt klare spilleregler, og et mandat, som innebærer at de opererer uavhengig fra departementet. Uavhengigheten og arbeidsformen gir tillit. Utvalgene innhenter utredninger, møter organisasjoner, snakker med eksperter og folk, og bygger på den måten opp lovens legitimitet allerede mens den lages. Å lage en lov er ikke bare snakk om rent teknisk å skrive en lovtekst, den skal også implementeres i det praktiske liv.

– På Twitter veddet du torsdag en flaske whisky på at Tore Fjørtoft får anbudet? Hvorfor det?

– Juss-Norge er ganske oversiktlig, og ut fra anbudskriteriene er det fullstendig åpenbart at det er ham departementet har hatt i tankene.

– Hvordan da?

– Det ene er at de sier at loven skal skrives på nynorsk, og at de ikke aksepterer oversettelse til nynorsk. I tillegg ber de om stor erfaring fra lovarbeid, personen må ha skrevet intet mindre enn fem lovutredninger, helst lovproposisjoner, og ha betydelig kompetanse i foreningsrett. Jeg tror rett og slett det bare er en person som oppfyller disse kriteriene. Fjørtoft skriver nynorsk, har skrevet en doktorgrad om samvirkeforetak, bøker om samvirkerett og sammenslutningsrett og flere lovproposisjoner, blant dem flere med relevante temaer. Jeg står ved det veddemålet!

– Absolutt aktuelt

Tore Fjørtoft, som er partner i Schjødt, vedder ikke imot. 

– Fløysvik Nordrum sier han vedder en flaske whisky på at dette anbudet tilfaller deg. Så da må jeg jo spørre, kommer du til å levere tilbud på å skrive en slik lov?

– Advokatfirmaet Schjødt har ikke tatt endelig stilling til det. Det er absolutt aktuelt, men det må vi få komme tilbake til.

– Har du vært i dialog med departementet om dette tidligere?

– Ikke konkret om at dette skulle sendes på anbud, nei. Men jeg kjente til at det har vært snakk om å lage en slik lov.

– Fra hvor da?

– Fra tidligere dialog med representanter fra departementet, blant annet under en fagfrokost i fjor høst.

– Har du vært borti at en lov settes ut på anbud før?

– Jeg kan ikke si jeg kjenner til det, nei, men det er ikke uvanlig at lovarbeid bygger på enpersonsutredninger. Tradisjonelt har slike ikke blitt satt ut på anbud. Etter det jeg kjenner til, har departementene gjerne gått rett til jussprofessorer, advokater, eller andre med særskilt kompetanse, uten å utlyse konkurranse, sier Fjørtoft.

Kort frist!

Et ferskt eksmpel på det siste, er utredningen som dommer ved Oslo byfogdembete, Leif Villars-Dahl, leverte i 2016, som het «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer». Sentralt i forslaget er at dagens vilkår for å åpne gjeldsforhandling utvides.

Forslaget ble sendt fra regjeringen til Stortinget i april, som ledd i koronatilpasningene, og er nå vedtatt.

I anbudsdokumentene til foreningsloven er den økonomiske rammen satt til 1,25 millioner kroner. Forslaget skal leveres innen 12. april neste år. Så om du drømmer om å bruke påsken 2021 på innspurt i foreningslovarbeid, så har du frem til klokken 12.00 den 16. juli på å finpusse nynorsken og melde deg på i konkurransen.