Sist uke sendte regjeringen forslag til ny arkivlov på høring.

Vent nå litt! Som oppmerksom leser av Rett24 stiller du deg akkurat nå formodentlig spørsmålet: «Men i alle dager har vi ikke akkurat hatt både offentlig utredning og omfattende høring om ny arkivlov?».

Og svaret er jo – det har vi.

Les: Vil be offentlig ansatte markere all privat epost

Men etter at dette forslaget nå har ligget og gjæret i Kulturdepartementet i over to år, er departementet kommet til at det heller vil foreslå noe helt annet. Ikke engang formålsparagrafen er i behold fra NOU'en som gikk på høring i 2019.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig med erfaring og interesse for eiendom og entreprise eller M&A og selskapsrett?

– Veldig uvanlig

I pressemeldingen skriver departementet blant annet:

«Eit av hovudgrepa til utvalet er forslaget om at arkivlova skal fastsetje felles, sektorovergripande dokumentasjonsplikter, som skal styre verksemda og saksbehandlinga til forvaltninga. Departementet følgjer ikkje opp dette forslaget.»

«Når det gjeld forslaget om ein eigen klagerett for massemedia, blir ikkje dette følgt opp i forslaget her.»

«Arkivlovutvalet foreslo også at det skulle greiast ut eit eige digitaliseringstilsyn til å føre tilsyn med ikkje berre arkivlova, men også offentleglova og forvaltningslova. Dette forslaget fekk ikkje mykje støtte i høyringa og blir heller ikkje følgt opp her.»

Førsteamanuensis i lovgivningslære, Jon Christian Fløysvik Nordrum ved UiO, er overrasket.

floysvik-nordrum.JPG
Jon Chr. Fløysvik Nordrum

– Dette er veldig uvanlig. Ikke at det blir skrevet et høringsnotat som sendes på ny høring, selv om NOUen allerede har vært på høring – men at departementet så til de grader forkaster forslaget fra arkivlovutvalget. Det er nesten ikke spor av utvalgets lovforslag i departementets lovforslag, sier Nordrum.

En sentral årsak er at departementet på flere punkter ønsker en overordnet lov, og i stedet har delegert til departementet selv å fastsette regler i forskrift. Blant annet er det overlatt til departementet å vurdere om loven skal få anvendelse på offentlige kontrollerte rettssubjekt, påpeker Nordrum.

Sistnevnte går rett inn i en pågående diskusjon i innsynsrett i kommunikasjonen til og fra statseide virksomheter, et tema som har figurert i flere rettsprosesser de senere årene.

– Men det er også for øvrig påfallende lite å spore fra utvalgets forslag. For eksempel kunne man tenke seg at formålsbestemmelsen var relativt ukontroversiell, men den har også departementet formulert helt på nytt, selv om innholdet vel i stort er det samme. På flere punkter følger departementet rett og slett ikke opp utvalgets forslag, sier Nordrum.

Journalistene skuffet

Arkivlovens oppbygning henger tett sammen med retten til offentlig innsyn i forvaltningen, og en som derfor har engasjert seg i høringsrunden er advokat for Norges Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud. Hun er skuffet over helomvendingen.

Ina lindahl byline.jpg
Advokat Ina Lindahl Nyrud

– Arkivlovutvalget foreslo å nedlegge postjournalen og i stedet innføre en generell plikt til å gjøre dokumentasjonen som offentlige virksomheter har skapt og besitter, tilgjengelig. Dette var et ambisiøst forslag, og viste forståelse for dagens problemer på området. Forslaget innebar at allmennhetens innsynsrett i langt større grad enn i dag ville omfatte den dokumentasjonen som offentlige virksomheter rent faktisk har i sine systemer, sier Nyrud.

Hun mener kulturminister Abid Raja ved det nye forslaget setter en stopper for større åpenhet og systematiske registre over forvaltningens dokumentasjon.

– Raja har ikke engang tatt seg bryet med å utrede nærmere hvilke krav som skal stilles til opplysninger og metadata som skal registreres om hvert enkelt dokument, men overlater det hele til fremtidig forskriftsreguleringen. Dette er en usedvanlig tynn oppfølging av et så viktig og framoverlent arbeid som Arkivlovutvalget har gjort, sier Nyrud.

Hun er også skuffet over at forslaget om klagerett for mediene er borte, og skulle gjerne sett et Digitaliseringstilsyn, slik utvalget så for seg.

– Norge har den minst uavhengige klageordningen på dokumentinnsyn i Norden. Nå er det bare å håpe at ny kulturminister vil «dra i nødbremsen» i arbeidet med ny arkivlov, og se på disse spørsmålene på nytt, sier Lindahl.

Hele den nye høringen finner du her.